Hovedpunkter i meldingen er at bevilgningene til forskning vil fortsette å øke og at forskningspolitikken skal styres etter ni forskningspolitiske mål. Regjeringen fremhever klimaendringene som den viktigste utfordringen i samfunnet, og dermed også for forskningen.

Regjeringen legger opp til at målet om at forskning skal utgjøre tre prosent av BNP skal opprettholdes som en langsiktig målestokk, men ikke som styringsverktøy, i forskningspolitikken.

– Forskningsmeldingen inneholder flere positive tiltak, men vi hadde ønsket at den var mer forpliktende når det gjelder opptrappingen av den offentlige forskningsinnsatsen, sa Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet, i en pressemelding da meldingen ble lagt fram.

Forskerforbundet er også skuffet over at regjeringen ikke lanserer konkrete tiltak for å frigjøre mer tid til forskning for forskerne på universitetene og høyskolene. Dokumentasjonen av lite tid til FoU er massiv og det er tid for handling. Forskningsmeldingens forslag om nye tidsbruksundersøkelser er derfor ikke godt nok.

Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité holdt høringsmøte om meldingen mandag 11. mai. Forskerforbundet sendte et notat til komiteen med sine første kommentarer til meldingen torsdag 7. mai. Dette ble fulgt opp av et nytt, mer utdypende notat til komiteen 26. mai.

Komiteen avga sin innstilling om meldingen 11. juni, og Stortinget behandlet meldingen 17. juni 2009.

Bakgrunn

Fredag 19. september 2008 kunngjorde regjeringen at det skal legges frem en ny stortingsmelding om forskning i 2009. Forskerforbundets Hovedstyre hadde en første drøfting av innspill til den kommende forskningsmeldingen på sitt møte 30. oktober 2008. Forskerforbundet sendte et innspill til meldingen 10. desember 2008.

Lenker

Den forrige forskningsmeldingen, St.meld. nr. 20 (2004-05) "Vilje til forskning" ble lagt fram 18. mars 2005 av Regjeringen Bondevik II.