De fleste er stipendiater og postdoktorer, men om vi holder disse åremålsstillingene utenom, er stadig 20 prosent av det vitenskapelige personalet i universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren) midlertidig tilsatt.
Gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig er under ni prosent. Denne situasjonen er alvorlig og må endres. Det er ingen grunn til at statlige institusjoner skal tilsette midlertidig i større grad enn f.eks. private høyskoler og forskningsinstitutter.
Lovregulert. Gjennom mange år har det vært et politisk mål å sikre flest mulig fast arbeid. Derfor er hovedregelen i lovverket at arbeidstagere skal ansettes i faste stillinger og adgangen til midlertidig tilsetting er lovregulert. Målet er å sikre gode ansettelsesforhold med sikkerhet og trygghet i arbeidsforholdet. Dessuten: Et godt arbeidsmiljø er en god økonomisk investering, medarbeidere som blir godt behandlet, gjør den beste jobben.
Hovedregelen om fast tilsetting er særlig viktig innenfor forsknings- og utviklingsarbeid. Fast tilsetting er nødvendig for å sikre reell akademisk frihet for de ansatte og skal bidra til å sikre at samfunnet kan ha tillit til at forskningen er fri og uavhengig. Videre bidrar det til at de ansatte kan planlegge forskningen over tid og sikrer nødvendig strategisk kompetanseoppbygging og kvalitet i arbeidet.
Ingen jobbgaranti. Omfanget av midlertidig tilsetting er ekstra problematisk i universitets- og høyskolesektoren fordi den kommer på toppen av tilsettinger i stipendiat- og postdoktorstillinger. Midlertidige karriereløp på mer enn ti år er dessverre vanlig, men ingen jobbgaranti. Noen når ikke opp i konkurransen om en fast stilling. Andre, som er blitt oppfordret til å satse på et felt og møysommelig har bygget sin spesialkompetanse, opplever at fagfeltet brått blir nedbygd og stillinger fjernet. Det er menneskelig uverdig og et misbruk av kompetanse og ressurser. Økt forutsigbarhet og mindre midlertidighet er derfor viktig for å motivere de beste talentene til å velge en forskningskarriere.
Eksterne midler. Årsaken til den skyhøye bruken av midlertidig tilsetting ved landets universiteter og høyskoler, er sammensatt. En viktig forklaring er at stadig mer av forskningen finansieres av eksterne midler til tidsavgrensede prosjekter. Dette medfører at institusjonene kvier seg for å tilsette i faste stillinger. Her hviler det et ansvar på bevilgende myndigheter. En annen viktig forklaring er knyttet til kulturelle forhold i sektoren.
Til tross for store endringer de siste årene, har andelen midlertidig tilsatte vært stabil og den er høy også blant administrative. Her må institusjonene endre rutiner for tilsetting og personalbehandling. Intensjonen i lovverket omgås, og det er grunn til å anta at mange er ulovlig midlertidig tilsatt.
Folk kvier seg for å kreve sin rett, men i de fleste saker vi er involvert innrømmer arbeidsgiver fast tilsetting. Retten har også gitt oss medhold i to saker vi har ført på vegne av medlemmer.
Må på bordet. Forskerforbundet er derfor glad for at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen signaliserer at den vil «arbeide videre for å sikre at fast ansettelse er hovedregelen og begrense midlertidige ansettelser» og «lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia». Vi forventer at den kommer på bordet fort.
Problematikken er behandlet i Handlingsromutvalgets rapport som ble overlevert statsråd Tora Aasland 25. februar. Utvalget slår fast at en altfor stor andel av personalet i UH-sektoren er midlertidig ansatte og krever en snarlig reduksjon i bruk av midlertidige stillinger. Forutsigbarheten må økes og bruk av midlertidige stillinger utover det som loven tillater må få en ryddig avklaring. Forskerforbundet bidrar gjerne lokalt og sentralt i det videre arbeidet!
Bjarne Hodne
Leder i Forskerforbundet
Debattinnlegg i Aftenposten 5. mars 2010