Enighet i mellomoppgjøret i staten

Også LO Stat og YS Stat valgte å akseptere statens siste tilbud, som innebærer:

• En total ramme i overkant av 2,7 prosent lønnsvekst, der glidningen er beregnet til 0,3 prosent
• Halvparten gis som et sentralt tillegg, og halvparten fordeles lokalt
• Lønnsveksten blir gitt som en blanding av kronetillegg og prosentvise tillegg. Deler av tilleggene har en lavtlønns- og likelønnsprofil

Guro Elisabeth Lind legger ikke skjul på at hun er skuffet over forhandlingsresultatet.

– Vi hadde håpet å komme lenger, og vi mener det er problematisk at ikke staten gjør mer for å rekruttere og beholde dyktige ansatte. Forskere, politifolk og andre viktige yrkesgrupper i staten burde fått et lønnsløft i år, og vi er særlig bekymret for at oppgjøret ikke treffer utdanningsgruppene godt nok, sier hun.

Hun understreker at Unio nøye vurderte muligheten for å gå til streik.

– Streik er alltid en mulighet, men må vurderes mot hva det er realistisk å oppnå for medlemmene våre. Det er svært vanskelig å se hva vi kunne vinne på en streik gitt situasjonen vi i dag er i. Etter en helhetsvurdering valgte vi derfor å akseptere statens tilbud, sier Lind.

Hun ser allerede frem mot neste års hovedoppgjør.

– Vår lojalitet er hos medlemmene, og målet vårt er at utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg. Fram mot neste lønnsoppgjør må vi vurdere nøye hvilket samarbeid som best tjener våre medlemmer, sier hun.

En del av potten i lønnsoppgjøret går nå til lokale forhandlinger. Lind varsler at Unios tillitsvalgte vil gjøre alt de kan for at disse skal komme medlemmene til gode.

– Unio har et meget sterkt tillitsvalgtapparat ute i politidistriktene og på universiteter og høyskoler. Jeg er veldig trygg på at de vil få maksimalt ut av de lokale midlene, avslutter Lind.

Mer informasjon om lønnsoppgjøret i staten, med protokoll og ny lønnstabell (29.05.21)