Forventer tiltak for bedre forskningstid

Forskningsinstituttet NIFU la 7. mai frem Tidsbruksundersøkelsen for universiteter og høgskoler, en kartlegging av tidsbruk blant vitenskapelig og faglig ansatte i 2016.

Hovedbildet i undersøkelsen er at endringene i tidsbruk er små, sammenlignet med tidligere undersøkelser, og at tidsbruken fortsatt ligger godt over normalarbeidstiden. Særlig for professorene, som i 2016 jobbet i snitt 48,8 timer i uken. Samlet sett er tendensen at undervisning og veiledning fortrenger forskning og utadrettet arbeid. Andelen av tiden som brukes til undervisning og veiledning går opp, fra 47 prosent av arbeidstiden i 2010 til 51 prosent i 2016. 

Petter Aaslestad mener forskerne havner i et vanskelig krysspress.

– Regjeringen og institusjonene har ambisjoner om forskning i verdensklasse, samtidig som forskerne skal gi studentene tettere oppfølging, formidle mer og hente hjem mer forskningsmidler. Det regnestykket går ikke opp, sier Aaslestad.

Han mener det er et samfunnsproblem at forskerne bruker mindre tid på forskning.

– Mindre forskningstid, betyr lavere forskningskvalitet. Sammenhengende tid til forskning er avgjørende hvis vi skal nå de forskningsmålene samfunnet har satt, sier Aaslestad.

Han oppfordrer Iselin Nybø til å adressere problemet i den kommende Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

– Jeg forventer tiltak i langtidsplanen som kan bidra til å frigjøre forskningstid for de vitenskapelige ansatte. Også for forskere må det være mulig å løse arbeidsoppgavene sine innenfor normalarbeidstiden. Det kan ikke være slik at slaget om karrieren skal stå på fritiden, da vil vi gå glipp av en rekke forskertalenter – ikke minst dyktige kvinner, avslutter Aaslestad.