– Vil du ha høyere lønn, er det lurt å være fagorganisert

Thomas Sevenius Nilsen går med lange, stødige skritt og låser opp den ene døra etter den andre i lokalene til Folkehelseinstituttet på Torshov i Oslo. Sola bryter gjennom persiennene i glasstaket. Det durer i ventilasjonssystemet. Bak lukkede møteromsdører høres lavmælt, men engasjert prat.

Møterommet han har booket viser seg å være smekkfullt av ansatte fra avdelingen for smittevern. Tilsynelatende en ukjent gjeng for seniorrådgiveren, før ei utbryter «å, er det deg!».

– Det er morsomt med folk du bare har sett på Teams før, sier Nilsen, mens han går inn i møterommet ved siden av og tar av seg jakka.

– Noen er mye høyere enn du trodde, mens andre er mye lavere, sier han og drar en hånd gjennom sideluggen.

– Jeg skjønte at det var lurt å melde meg inn i et fagforbund. Det var idealistisk, jeg synes det er viktig at folk er medlemmer av en fagforening, ellers ryker den norske modellen.

– Morsommere enn du tror

Den høyreiste mannen har jobbet ved Folkehelseinstituttet (FHI) siden 2008. Her er Forskerforbundet den største fagorganisasjonen, med rundt 300 medlemmer.

FHI består av fem avdelinger, og Nilsen er en av tre tillitsvalgte på Område for fysisk og psykisk helse.

– Det er viktig å engasjere seg, og frivillig arbeid er morsommere enn du tror. Det er personlig berikende, og viktig for å drive instituttet. Arbeidsledelsen trenger en motpart, understreker han.

Men han arbeidet seks-sju år på FHI før han bestemte seg for å bli medlem av Forskerforbundet.

– Jeg skjønte at det var lurt å melde meg inn i et fagforbund. Det var idealistisk, jeg synes det er viktig at folk er medlemmer av en fagforening, ellers ryker den norske modellen. Men jeg så også at hvis jeg ville ha høyere lønn, var det lurt å ha en fagorganisasjon i ryggen. Hvis ikke hadde det vært opp til avdelingslederen min.

Og det er ingen tvil om at det er flere fordeler med å være FF-medlem. Nylig endret han bank og forsikring, på grunn av medlemsfordelene.

– Hvis du er litt engasjert og sitter i styret, får du større kontaktflate og du lærer mye om instituttet. Jeg sitter også i ansettelsesrådet, og blir bedre kjent med folk på huset, prosjektene og hva vi ansetter til. På den måten er jeg med på å sikre at prosessen blir mest mulig objektiv og rettferdig.

Sørger for at prosessen blir best mulig

Nå må de fagorganiserte stå sammen mot tidenes største nedbemanning på FHI. Regjeringen har bestemt seg for å kutte støtten til FHI over statsbudsjettet. Det innebærer at 300 millioner i årsverk skal kuttes innen 2024.

– Det føles urettferdig! Det FHI leverte under pandemien var helt enormt. Jeg tror ikke det var mange folkehelseinstitutt i verden som produserte så mye som oss. I tillegg er kuttene unødvendige. Staten tjener masse penger. Og det at det skal kuttes så raskt, det er brutalt. Det fører til at prosessen går for fort, og det er uheldig både for instituttet og de ansatte.

Som tillitsvalgt i Forskerforbundet og som styremedlem i Forskerforbundet lokalt, er Nilsen en del av nedbemanningsprosessen. Akkurat hvordan den skal foregå og hvem den kommer til å få konsekvenser for, kan han ikke styre. Derimot passer han på at prosessen blir best mulig for alle parter.

– Du kjenner på avmaktsfølelsen. Det er en stor fordel å være organisert i arbeidslivet, men til syvende og sist er det arbeidsgiver som avgjør, eller for vår del regjeringen.

Nasjonal strategi for gode liv

Nilsen har vært med å bygge opp Nasjonalt tvillingregister (NTR). Der er det samlet inn data fra rundt 32 000 norske tvillinger, både eneggede og toeggede. Formålet med Nasjonalt tvillingregister er å bidra til forskning på årsaker til sykdom og forståelse av hva som skaper god eller dårlig helse.

Nå er han prosjektleder for fylkesundersøkelser. Det handler om helse og trivsel og andre forhold som har betydning for folkehelsen, med livskvalitet som en sentral del. Hvor fornøyd er folk med livet sitt, har de mye positive følelser i hverdagen, hvor mange er ensomme, føler folk seg trygge der de bor, hvordan strekker økonomien til, og en rekke andre faktorer.

– Det jobbes mye med å lage en nasjonal strategi, som ikke handler om økonomisk vekst, men om å bygge gode liv. Vi håper de dataene kan gi nye mål for å tenke politisk.

Vil ha enklere tilgang til registre

Seniorrådgiveren er ifølge seg selv ikke en fyr som lar seg lett imponere eller rive med. Men snakk om forskningsdata får ham til å lene seg over bordet. For er det én ting han skulle ønske han kunne endre, er det kjappere tilgang til viktig data.

– Jeg er opptatt av enkel, rimelig og god tilgang til forskningsdata. Vi har dataregistre som er helt unike i verden, men å få tilgang til registrene for å bruke det til forskning, er en lang og tungvint prosess. Det er ressurser som bare ligger der. Vi må få ned prisen, ressursbruken og tiden vi bruker på det.

Ifølge Nilsen kan det i de ekstreme tilfellene ta årevis før forskere får ut de dataene de trenger til prosjektet sitt. Det er alt fra etiske, juridiske, tekniske og økonomiske forhold som kompliserer dette. Kort oppsummert hindres verdifull forskning av system og byråkrati. Nilsen beskriver dette som «direkte forskningsfiendtlig».

– Det er noe Forskerforbundet bør jobbe med!