Lammende fleksiarbeid

Arbeidslivet i Nederland har vært preget av en langt høyere andel midlertidig ansatte enn i de nordiske landene. I 2012 var hver femte arbeidstaker i Nederland midlertidig ansatt, mot åtte prosent her i Norge. Og tar man med frilanserne, i Nederland definert som «selvstendige arbeidstakere uten personale», er hele en av tre arbeidstakere i Nederland utenfor faste ansettelsesforhold. Yngre, kvinner og immigranter er overrepresentert.

Mange har brukt Nederland som eksempel på et mer «moderne» og «fleksibelt» arbeidsliv, der unge, selvstendige arbeidstakere bruker mulighetene på det frie arbeidsmarkedet til å veksle mellom arbeidsforhold slik de selv ønsker.

En ny rapport («For sikkerhets skyld»), utarbeidet av «Det vitenskapelige råd for regjeringens politikkutforming» (WRR), knuser dette glansbildet.

Midlertidige kontrakter fører ikke til dynamikk i arbeidslivet, men virker snarere lammende, konkluderer studien. Fleksible arbeidstakere er mer usikre, de tør ikke å tale fritt og spiller på det trygge i redsel for å støte ledelsen.

Man kan kalle det for fleksiparadokset: «Jo mer sikkerhet folk har, jo større risiko tør de å ta. Og omvendt», sier professor Monique Kremer ved WRR til dagsavisen de Volksrant 8. februar. Hun legger vekt på det økonomiske stresset de midlertidige ansatte opplever, som også kan føre til helseproblemer. Dessuten kjenner mange på en manglende anerkjennelse. «Lederen din kan si så mange ganger han vil at du gjør en god jobb, men når kontrakten ikke blir forlenget kjennes det som et nederlag».

På lang sikt fører fleksibilisering til utsettelses-atferd. Ikke bare er det vanskelig å kjøpe husvære uten fast kontrakt, folk stifter også senere familie. Ikke uten grunn uttalte den tyske familieministeren i 2014 at midlertidige kontrakter er den beste p-pillen. Folk med usikre kontrakter føler seg fanget i nået. Selv unge folk er nå fleksi-trette, viser en opinionsundersøkelse van Verwey-Jonker Instituttet har gjennomført.

En tidligere studie fra forskeren Charissa Freese ved universitetet i Tilburg viste at bare fire prosent av de unge arbeidstakerne var glad for den nye «fleksibiliteten» i arbeidsmarkedet. Freese selv er opptatt av det hun kaller den «psykologiske kontrakten» i ansettelsesforhold – de uskrevne forventningene og forpliktelsene som arbeidstakere har i en jobb, alt fra personlig utvikling til lønnssikkerhet. Jo mindre sikker en arbeidsrelasjon er, jo dårligere ser denne psykologiske kontrakten ut. Dette har også følger for arbeidsgiver. Hvor mye investerer du som arbeidsgiver i en ansatt på korttidskontrakt? Usikre ansettelsesforhold er et dårlig utgangspunkt for å få ut potensialet i hvert enkelt menneske i arbeidslivet.

Fleksibiliseringen av arbeidsmarkedet er problematisk for arbeidstakerne, men konklusjonen til det nederlandske vitenskapsrådet er at det også er dårlig for samfunnsøkonomien. Det gjør at færre arbeidsgivere prioriterer investeringer i skolering og videreutdanning av sine ansatte. Dette er dårlig nytt for kunnskapsøkonomien.

Norge et er av landene i Europa med høyest andel faste ansettelser, men også her hjemme forsøker sterke krefter å deregulere arbeidslivet. Endringene i arbeidsmiljøloven har ført til flere midlertidige ansettelser, og også innenfor akademia går midlertidigheten opp, til tross for fagre løfter om det motsatte. Den ferske rapporten fra det nederlandske vitenskapsrådet gir tunge argumenter for hvorfor innsatsen for faste ansettelser i arbeidslivet må intensiveres.

Av Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet

Debattinnlegg i Dagens Næringsliv 16.02.2017