Mindre selvstyre for universitetene, mer makt til Statsbygg?

13. februar la Aune-utvalget fram sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov. Både utvalgsleder Helga Aune, statsråd Henrik Asheim og en rekke andre som har kommentert lovforslaget, har vært opptatt av at en ny lov må bidra til at de akademiske institusjonene har stor autonomi.

Det er svært gledelig. Stor grad av autonomi er en forutsetning for at universiteter og høyskoler kan oppfylle sitt viktige samfunnsoppdrag som uavhengige, kritiske institusjoner i demokratiet vårt. Staten må styre akademia overordnet og på armlengdes avstand, ikke gjennom detaljstyring.

På regjeringens bord ligger det i disse dager en sak som vil være svært viktig for universitetenes selvstyre.

I den såkalte «områdegjennomgangen» av bygge- og eiendomspolitikken i staten, foreslås det at dagens modell med «selvforvaltende lokaler» avvikles. I praksis vil dette bety at universitetene, som i dag eier og forvalter sine egne bygg, må overlate ansvaret for til sammen 1,8 millioner kvadratmeter bygningsmasse til Statsbygg. Det er en svært dårlig ide.

Universitetenes eiendommer er spesialiserte bygg, utformet i tråd med hver enkelt institusjons behov, i dialog med ansatte og studenter i representative organer. Å forvalte disse byggene – fra høyteknologiske laboratorier til tilpassede undervisningslokaler og ulike arenaer for publikumsformidling – krever eiendomsavdelinger som er tett knyttet til kjernevirksomheten, med relevant fagkompetanse.

Eiendomsforvaltningen er en del av universitetsdemokratiet og nært knyttet til den faglige virksomheten. At universitetene selv forvalter sine bygg, bidrar til større autonomi. Dette er det bred enighet om. Både ledelse, ansatte og studenter ønsker at universitetene fortsatt skal forvalte sine bygg, i tråd med de strategiske prioriteringene ved universitetet. Områdegjennomgangen er gjort av Capgemini Invent på oppdrag fra Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Gjennomgangen har et økonomisk utgangspunkt, formulert som «en mest mulig kostnadseffektiv bygge- og eiendomsforvaltning» i staten.

Men det gjennomgangen i liten grad tar opp, er det som først og fremst burde være i samfunnets interesse. Nemlig: Hvordan kan universitetenes bygg forvaltes på en best mulig måte for forskning og undervisning av høy kvalitet? For hvis kvaliteten på forskning, undervisning og formidling er viktigst, må ansvaret for byggene fortsatt ligge der fagkompetansen er. Hos universitetene selv. Områdegjennomgangen ligger nå på kommunalminister Nikolai Astrups bord. Men den bør også være svært viktig for forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim, fordi den i så stor grad griper inn i kjernevirksomheten i universitets- og høyskolesektoren. Forslaget i områdegjennomgangen vil svekke universitetenes selvstyre til fordel for økt makt til Statsbygg. Alternativet er å legge til grunn hovedperspektivet i Aune-utvalgets innstilling, og vektlegge behovet for stor grad av autonomi i akademia.

Min oppfordring til de nyutnevnte statsrådene Asheim og Astrup, er å lytte til en samstemt sektor og velge det siste.

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Khrono 18. februar 2020