Norsk forskning er i fare på grunn av pandemien – regjeringen må ta ansvar

Tirsdag 12. januar inviterer statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til den årlige Kontaktkonferansen for å diskutere blant annet innovasjon, digitalisering og livslang læring.

Funnene i Forskerforbundets koronaundersøkelse burde bekymre dem. Undersøkelsen som ble lagt frem 7. januar bygger på svar fra nesten 5000 av Forskerforbundets medlemmer i universitets- og høyskolesektoren. Formålet var å undersøke hvilke konsekvenser koronapandemien har hatt for forskning, undervisning og arbeidsvilkår i akademia. Svarene er dessverre ikke oppløftende.

70 prosent måtte avbryte planlagt forskning

For det første viser undersøkelsen at forskningen mange steder er satt på vent. Over halvparten av de vitenskapelig ansatte oppgir å ha brukt mindre tid til forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). 70 prosent har måttet avbryte planlagt FoU-arbeid eller er blitt betydelig forsinket. Én av tre har også blitt forsinket i søknads- og samarbeidsplaner med andre.

For det andre viser undersøkelsen at det er grunn til å være bekymret for studiekvaliteten under korona. Halvparten av underviserne er ikke trygge på at studentene får god nok undervisning i den nye, digitale undervisningssituasjonen. To av tre undervisere mener de bruker uforholdsmessig mye tid på administrative og tekniske oppgaver knyttet til den digitale undervisningen.

Får ikke kompensasjon for å jobbe mer

For det tredje viser undersøkelsen at mange unge forskere sliter. Nesten alle stipendiater og postdoktorer er blitt forsinket, men få har fått tilstrekkelig forlengelse og støtte. 83 prosent av ansatte i rekrutteringsstilling oppgir å være forsinket, hvorav 45 prosent betydelig eller kritisk. Men bare én av fem av disse føler seg tilstrekkelig ivaretatt. Mange uttrykker stor fortvilelse og usikkerhet, og særlig de internasjonale etterlyser bedre informasjon og hjelp.

For det fjerde viser undersøkelsen at ansatte har jobbet mye ekstra, uten å bli kompensert. De vitenskapelig ansatte har hatt størst merarbeid, men over 60 prosent av dem vil ikke få noen som helst kompensasjon – verken økonomisk eller tidsmessig. De vitenskapelig ansatte jobber allerede i normalsituasjonen mye gratis, fordi arbeidsoppgavene ikke lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Fire av fem oppgir å bruke mer av fritiden enn ønskelig, for å nå opp i den akademiske konkurransen og fordi arbeidspresset er for stort.

Tid for politisk handling

Regjeringen har satt seg ambisiøse mål for norsk forskning. Ikke bare skal forskerne bidra til å løse våre største samfunnsutfordringer, bidra i omstillingen av norsk næringsliv og legge grunnlaget for nye arbeidsplasser. De skal også sørge for økt studiekvalitet, hente hjem mer EU-midler og gi kunnskapspåfyll for voksne arbeidstakere. Dessverre har ikke døgnet til en forsker flere timer enn normalt.

Våre tidsbruksundersøkelser viser at arbeidsdagen rett og slett ikke strekker til for at de vitenskapelige ansatte skal kunne utføre alle oppgavene sine på en tilfredsstillende måte. Dette er normalsituasjonen i akademia. Men koronapandemien har gjort vondt verre. Tilbakemeldingen fra våre medlemmer viser at noe må gjøres, hvis ikke kan konsekvensene bli alvorlige for forskning og undervisning. Vår oppfordring til statsminister Erna Solberg og forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim er å ta situasjonen på alvor og møte den med målrettede politiske tiltak.

Tre forslag til regjeringen

La meg starte med tre konkrete forslag:

1. Få på plass en ubyråkratisk nasjonal ordning som sikrer alle stipendiater og postdoktorer som har blitt forsinket på grunn av korona, rett til forlengelse.

2. Stopp de såkalte «effektiviseringskuttene» som hittil har fratatt akademia godt over en milliard i grunnbevilgninger, og bidratt til at de vitenskapelige ansatte må ta over flere administrative oppgaver.

3. Start arbeidet med å få på plass en langsiktig løsning som sikrer at de ulike arbeidsoppgavene i akademia – også forskningen - skal kunne løses innenfor normal arbeidstid. Det er mange unge forskere der ute som er klare til å bidra til at tidsregnestykket går opp.

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Kronikk, forskning.no 11. januar 2021