Ned med midlertidigheten, opp med lønna
At lønnsmidlene fordeles lokalt, betyr ikke at all lønn gis som individuelle tillegg.
26.04.2022
Kollektiv lønnsdannelse er fortsatt et viktig element – enten gjennom generelle tillegg eller tillegg til grupper av ansatte. Som stipendiater, skriver Guro Lind. Foto: Jørgen Svarstad
Forskerforum har 25. april et oppslag om Ingar M. Gundersen som vurderer å melde seg ut av Forskerforbundet. Bakgrunnen er at hovedsammenslutningen Unio, hvor Forskerforbundet er medlem, arbeider for å inngå en ny, felles tariffavtale med Akademikerne. Det er en ærlig sak å være uenig med eget forbund og dermed ville skifte, men det er synd å melde seg ut på feil premisser. For det hele må bero på en misforståelse. Forskerforbundet er ikke opptatt av å heve lønna til de høytlønnede, men til de med universitets- og høyskoleutdanning – som Gundersen selv.
Les saken: Han melder seg ut av Forskerforbundet hvis Unio bytter tariffpartner
Utdanningsgruppene i staten har sakket akterut lønnsmessig. Det kommer frem i en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå at statsansatte med master/hovedfag og doktorgrad har tapt lønnsmessig i forhold til andre ansattgrupper i staten. I tillegg ser vi at statsansatte forskere taper lønnsmessig sammenlignet med andre sektorer, også internt i staten. Dette er tallgrunnlag Forskerforbundet og Unio ikke kan sitte stille å se på, og derfor varslet vi etter oppgjøret i 2021 at hver stein måtte snus fram mot årets tariffoppgjør. En slik stein var et lønnsmessig samarbeid med Akademikerne.
Målet er enkelt og greit: Utdanning må lønne seg – også i staten.
Gundersen er stipendiat og bekymret for om en ny avtale vil svekke arbeidet med midlertidighet og akademiske lavtlønnsgrupper. Det kan vi forsikre om at ikke vil skje. Forskerforbundet og Unio har kjempet for stipendiatene og postdoktorenes lønn i alle år – og har nettopp derfor maktet å løfte disse gruppene i sentrale oppgjør gang på gang. Det vil vi fortsette med framover. At lønnsmidlene fordeles lokalt, betyr ikke at all lønn gis som individuelle tillegg. Kollektiv lønnsdannelse er fortsatt et viktig element – enten gjennom generelle tillegg eller tillegg til grupper av ansatte. Som stipendiater.
I tillegg kan vi love at kampen for redusert bruk av midlertidig ansettelse fortsatt vil være en av forbundets fanesaker. På vårt forskningspolitiske seminar i 2021 fikk vi statsråd Ola Borten Moe til å love at midlertidigheten skal ned på nivå med arbeidslivet ellers. Denne våren har vi hatt samtaler med flere departement om dette, og lagt fram en 20-punktsliste med målrettede tiltak regjeringen kan iverksette. I debatten i kjølvannet av Kierulf-utvalgets rapport om akademisk frihet, var nettopp behovet for faste ansettelser et av våre hovedinnspill. For hvem tør å ytre seg kritisk når jobben står på spill?
Vi tror heller ikke det er noe annet forbund som jobber så aktivt med vilkårene for stipendiater, postdoktorer og unge forskere som Forskerforbundet. Blant annet har vi utredet et forslag til ny postdoktorordning og lagt fram en egen Forskermelding som peker på utfordringer knyttet til både midlertidighet og lønnsnivå. Vi jobber aktivt for bedre karriereveier for både forskere og undervisere. Forskerforbundet har dessuten et stort engasjement for kulturvern og vil fortsette jobben for bedre arbeidsvilkår i ABM-sektoren sammen med våre fagpolitiske foreninger.
Ingenting av dette endrer seg om Forskerforbundet skifter tariffavtale i staten. Det eneste som endrer seg, er at vi sikrer oss en bedre mulighet for å ivareta lønns- og arbeidsbetingelsene for våre medlemmer.
Av Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Debattinnlegg i Forskerforum 26. april 2022