Støtte til forskere og studenter er ikke unødvendig byråkrati

Nylig deltok jeg på regjeringens kontaktkonferanse for forskning og høyere utdanning. I sin tilbakemelding gjentok Ola Borten Moe sitt mål om at sektoren skal være «så slank og effektiv som overhodet mulig». Mindre ressurser må brukes på «administrasjon og byråkrati».

Budskapet er ikke nytt. Også tidligere har Borten Moe kritisert produktiviteten i kunnskapssektoren. Det skjer etter at hans tre borgerlige forgjengere – Torbjørn Røe Isaksen, Iselin Nybø og Henrik Asheim – gjennom åtte år brukte ostehøvelen til å høvle bort i alt 1,7 milliarder kroner i såkalte «effektiviseringskutt».

Støtteapparatet trenger ingen ny slankekur

Politikerne liker å fremstille de administrative kuttene i universitets- og høyskolesektoren som effektivisering av en byråkratisk sektor. Men hva er det de teknisk-administrative ansatte gjør? De løser oppgaver som frigjør tid til undervisning for underviserne, og tid til forskning for forskerne. De tilrettelegger for studenter som trenger hjelp, og bidrar til høyere trivsel og lavere frafall. De skaffer forskningsmidler fra EU, og tilrettelegger for åpen forskning, samarbeid med samfunnet utenfor akademia og formidling av viktig forskning for samfunnet. De er kort og godt en helt nødvendig del av den høykompetente infrastrukturen som gjør at norsk forskning og høyere utdanning henger sammen.

Etter åtte år med ostehøvelkutt er en ny slankekur det siste dette støtteapparatet trenger. Tilbakemeldingene vi får, er at støtten til forskere og undervisere mange steder er syltynn. En omfattende medlemsundersøkelse vi gjorde under pandemien, viste at 2 av 3 vitenskapelig ansatte brukte mer tid på administrasjon enn før.

Forskning er lagarbeid

Jeg er selv forsker, og vet hvordan forskningshverdagen ser ut. Forskning er et komplekst lagarbeid. Tar vi bort viktige støttefunksjoner, svekkes hele laget. De teknisk-administrativt ansatte er uvurderlige for forskningsinfrastrukturen. De har spesialkompetanse vi forskere mangler. Administrative kutt blir derfor dobbelt ille: For det første må de vitenskapelig ansatte gjøre oppgaver som stjeler tid fra forskning og undervisning. For det andre blir disse oppgavene gjort dårligere enn før, fordi viktig kompetanse er borte. Det er langt fra effektivt.

Hvis målet er å styrke norsk forskning og høyere utdanning, må de teknisk-administrativt ansatte sikres gode rammer til å gjøre jobben sin. I stedet for en evig og destruktiv slankekur, må målet være en sunn og balansert normalvekt som gjør institusjonene i stand til å løse sine samfunnsoppdrag på en god måte.

Det er på tide at politikerne setter større pris på jobben de teknisk-administrativt ansatte gjør.

Av Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet

Debattinnlegg Forskerforum.no 23. januar 2023