Forskerforbundet skal være en kraft i kampen mot antidemokratiske tendenser
Vi skal vise solidaritet med amerikanske forskere, og vi skal slå tilbake mot dem som flørter med tilsvarende antidemokratiske tendenser her hjemme.

13.03.2025
"Hvis alle vi i Forskerforbundet – over 26.000 medlemmer – gjør litt hver, har vi gjort en stor og viktig forskjell", skriver Steinar Sæther.
Krigen mot akademia er et ledd i et angrep på demokratiet, og i den kampen må vi alle bidra. Det var hovedbudskapet i en betimelig kronikk av professor Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen i avisa Khrono denne uken. Rettberg satte ord på noe jeg tror vi alle kjenner på: Hva kan lille jeg gjøre når mektige krefter i verden går til angrep på selve fundamentet for fri forskning og vitenskap?
Det er lett å føle avmakt i en slik situasjon. Men vi kan – og må – alle gjøre noe. Jeg har lyst til å fortelle Rettberg, og alle bekymrede medlemmer av Forskerforbundet, hva vi i Forskerforbundet sentralt gjør.
For det første: Forsvaret for den frie vitenskapen må styrkes også her i Norge. Som Rettberg skriver: «Dette kan skje også hos oss om vi ikke handler nå». Helt konkret arbeider Forskerforbundet for at den akademiske friheten sikres et sterkere vern ved å løfte den inn i Grunnloven. SV foreslår grunnlovsfestet fri forskning, og forslaget skal behandles av det neste Stortinget. Vi jobber for å overbevise politikerne om at tiden er inne for å slå ring om den frie forskningen. Også til inspirasjon for andre land.
For det andre: Når amerikansk forskning er under angrep, må Norge og andre land ta større ansvar. Forskningsminister Sigrun Aasland innkalte nylig sektoren til et krisemøte, blant annet for å diskutere hvordan Norge bedre kan sikre viktige forskningsdata. Forskerforbundet vil jobbe for at Norge tar sin del av ansvaret i en slik alvorlig situasjon – også med økt økonomisk innsats.
Forskerforbundet tok nylig initiativ til Kunnskapsalliansen, et samarbeid mellom ni norske kunnskapsorganisasjoner som krever økte investeringer i forskning og innovasjon. Dette handler dels om norsk konkurransekraft og verdiskaping i framtiden, men definitivt også om Norges og verdens kunnskapsberedskap. Da partiet Venstre nylig la frem sin «10-punkts plan for Norge», var «kraftig økt satsing på forskning» en av prioriteringene. Vi arbeider for at flere partier følger etter.
For det fjerde vil vi i Forskerforbundet bruke vårt eget internasjonale nettverk. Vi er en del av Education International, en global fagforening bestående av 383 medlemsorganisasjoner i 178 land, og deres europeiske underavdeling ETUCE. Higher Education and Research Standing Committee (HERSC) er en fast komité oppnevnt av ETUCE, der Forskerforbundet samarbeider tett med andre organisasjoner for å bedre vilkårene for fri forskning og høyere utdanning. Vi har også samarbeidsorganisasjoner i USA – AFT American Federation of Teachers, NEA – National Education Association, og AAUP – American Association of University Professors. Dette internasjonale samarbeidet blir enda viktigere for oss i tiden fremover.
For det femte kan vi i Norge gjøre mer for å beskytte utsatte enkeltforskere – i USA og andre land. Forskerforbundet er en del av nettverket Scholars at Risk (SAR), som blant annet monitorerer angrep på akademisk frihet og organiserer gjesteopphold i trygge omgivelser til truede forskere. Her bør alle vi som er medlemmer bidra til et revitalisert samarbeid.
For det sjette – og kanskje er dette det aller viktigste – må vi alle heve stemmen og gi tydelig beskjed: Vi står sammen for akademisk frihet og fri vitenskap – på tvers av landegrenser. Vi skal vise solidaritet med amerikanske forskere, og vi skal slå tilbake mot dem som flørter med tilsvarende anti-demokratiske tendenser her hjemme. Nylig skrev jeg et debattinnlegg i Aftenposten der jeg advarte mot et ønske om at også norske politikere burde «rydde opp» ved universitetene. Vi lover å være en tydelig stemme i denne debatten også fremover.
Jo flere stemmer vi er, jo bedre. Ikke bare i den nasjonale, offentlige debatten, men i aller høyeste grad også nede på grasrota. «Hvis du har en kollega eller stipendiat på forskningsopphold i USA så send en e-post og spør hvordan det går. Støtt opp om kollegaer du vet forsker eller formidler på temaer som er særlig rammet — de opplever trolig mer hets enn vanlig nå», skriver Rettberg. Hvis alle vi i Forskerforbundet – over 26.000 medlemmer – gjør litt hver, har vi gjort en stor og viktig forskjell.
Av Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet
Debattinnlegg i Forskerforum 13. mars 2025