Forskerforbundet skal være en kraft i kampen mot antidemokratiske tendenser

Vi skal vise solidaritet med amerikanske forskere, og vi skal slå tilbake mot dem som flørter med tilsvarende antidemokratiske tendenser her hjemme.

Article Image

"Hvis alle vi i Forskerforbundet – over 26.000 medlemmer – gjør litt hver, har vi gjort en stor og viktig forskjell", skriver Steinar Sæther.

Krigen mot akademia er et ledd i et angrep på demokratiet, og i den kampen må vi alle bidra. Det var hovedbudskapet i en betimelig kronikk av professor Jill Walker Rettberg ved Universitetet i Bergen i avisa Khrono denne uken. Rettberg satte ord på noe jeg tror vi alle kjenner på: Hva kan lille jeg gjøre når mektige krefter i verden går til angrep på selve fundamentet for fri forskning og vitenskap?

Det er lett å føle avmakt i en slik situasjon. Men vi kan  – og må – alle gjøre noe. Jeg har lyst til å fortelle Rettberg, og alle bekymrede medlemmer av Forskerforbundet, hva vi i Forskerforbundet sentralt gjør.

For det første: Forsvaret for den frie vitenskapen må styrkes også her i Norge. Som Rettberg skriver: «Dette kan skje også hos oss om vi ikke handler nå». Helt konkret arbeider Forskerforbundet for at den akademiske friheten sikres et sterkere vern ved å løfte den inn i Grunnloven. SV foreslår grunnlovsfestet fri forskning, og forslaget skal behandles av det neste Stortinget. Vi jobber for å overbevise politikerne om at tiden er inne for å slå ring om den frie forskningen. Også til inspirasjon for andre land.

For det andre: Når amerikansk forskning er under angrep, må Norge og andre land ta større ansvar. Forskningsminister Sigrun Aasland innkalte nylig sektoren til et krisemøte, blant annet for å diskutere hvordan Norge bedre kan sikre viktige forskningsdata. Forskerforbundet vil jobbe for at Norge tar sin del av ansvaret i en slik alvorlig situasjon – også med økt økonomisk innsats.

Forskerforbundet tok nylig initiativ til Kunnskapsalliansen, et samarbeid mellom ni norske kunnskapsorganisasjoner som krever økte investeringer i forskning og innovasjon. Dette handler dels om norsk konkurransekraft og verdiskaping i framtiden, men definitivt også om Norges og verdens kunnskapsberedskap. Da partiet Venstre nylig la frem sin «10-punkts plan for Norge», var «kraftig økt satsing på forskning» en av prioriteringene. Vi arbeider for at flere partier følger etter.

For det fjerde vil vi i Forskerforbundet bruke vårt eget internasjonale nettverk. Vi er en del av Education International, en global fagforening bestående av 383 medlemsorganisasjoner i 178 land, og deres europeiske underavdeling ETUCE. Higher Education and Research Standing Committee (HERSC) er en fast komité oppnevnt av ETUCE, der Forskerforbundet samarbeider tett med andre organisasjoner for å bedre vilkårene for fri forskning og høyere utdanning. Vi har også samarbeidsorganisasjoner i USA – AFT  American Federation of Teachers, NEA – National Education Association, og AAUP – American Association of University Professors. Dette internasjonale samarbeidet blir enda viktigere for oss i tiden fremover.

For det femte kan vi i Norge gjøre mer for å beskytte utsatte enkeltforskere – i USA og andre land. Forskerforbundet er en del av nettverket Scholars at Risk (SAR), som blant annet monitorerer angrep på akademisk frihet og organiserer gjesteopphold i trygge omgivelser til truede forskere. Her bør alle vi som er medlemmer bidra til et revitalisert samarbeid.

For det sjette – og kanskje er dette det aller viktigste – må vi alle heve stemmen og gi tydelig beskjed: Vi står sammen for akademisk frihet og fri vitenskap – på tvers av landegrenser. Vi skal vise solidaritet med amerikanske forskere, og vi skal slå tilbake mot dem som flørter med tilsvarende anti-demokratiske tendenser her hjemme. Nylig skrev jeg et debattinnlegg i Aftenposten der jeg advarte mot et ønske om at også norske politikere burde «rydde opp» ved universitetene. Vi lover å være en tydelig stemme i denne debatten også fremover.

Jo flere stemmer vi er, jo bedre. Ikke bare i den nasjonale, offentlige debatten, men i aller høyeste grad også nede på grasrota. «Hvis du har en kollega eller stipendiat på forskningsopphold i USA så send en e-post og spør hvordan det går. Støtt opp om kollegaer du vet forsker eller formidler på temaer som er særlig rammet — de opplever trolig mer hets enn vanlig nå», skriver Rettberg. Hvis alle vi i Forskerforbundet – over 26.000 medlemmer – gjør litt hver, har vi gjort en stor og viktig forskjell.

Av Steinar A. Sæther, leder av Forskerforbundet

Debattinnlegg i Forskerforum 13. mars 2025