Forskernes fritid - vår fremtid

Gjennom hele høsten har 1.735 norske forskere i det stille bidratt med mer enn 108.000 gratistimer i kampanjen Fritidsforskning. 

Da Regjeringen presenterte forskningsmeldingen for inneværende periode sa de:
«Regjeringens forskningspolitiske mål er å møte globale utfordringer, videreutvikle velferdssamfunnet og legge grunnlaget for fremtidens verdiskaping. Det er forskningens innhold og kvalitet som blir det avgjørende i fremtiden, og det er der vi nå har festet grepet.»

Forskerforbundet mener det er lite som vitner om dette grepet omkring innhold og kvalitet når det meste av forskningsinnsatsen ved universiteter og høgskoler må løses på fritiden – innimellom middagslaging, oppvask, tannpuss og legging av barna.

Forskeren bruker ukentlig mer enn 10 timer av sin fritid for å kunne gjennomføre arbeidet og forskningsplikten sin. Dette viser en rapport (pdf) fra Arbeidsforskningsinstituttet. Bare 4 timer av normalarbeidsdagen benyttes ellers til forskning.

Forskerforbundet reagerer sterkt på denne mangelfulle satsningen og uholdbare arbeidssituasjon. Torsdag fikk derfor kunnskapsminister Kristin Halvorsen overlevert et symbol på kampanjen Fritidsforskning, som har pågått blant forskere ved universiteter og høgskoler gjennom hele høsten.

Symbolet er ei knust lyspære i en glassmonter. Overrekkelsen fant sted utenfor Kunnskapsdepartementets lokaler i Kirkegata og ble foretatt av Forskerforbundets leder Bjarne Hodne. Han knyttet noen ord til overrekkelsen og til den historiske analogien bak luciafeiringen. Overrekkelsen ble ledsaget av Forskerforbundets hovedstyre iført hvite labfrakker og med spinkle lys. En luciafeiring på sparebluss.

Mer om kampanjebudskapet:

Forskernes fritid – vår fremtid!

Det er bred enighet i Norge om at vår fremtid må baseres på forskning og kunnskapsutvikling. Derfor må de som bidrar til en bærekraftig utvikling innen forskning og høgere utdanning gis gode og forutsigbare arbeidsbetingelser.

En rapport lagt fram av Arbeidsforskningsinstituttet og bestilt av Kunnskapsdepartementet – viser imidlertid at forskerne innen universiteter og høgskoler ukentlig må benytte store deler av sin fritid for å kunne oppfylle sin forskningsplikt.

Vi er ikke så bekymret om noen av brennende interesse for sitt fag velger å forske på fritiden. Om en sykepleier velger å pleie noen syke på fritiden, så er det fint. Og om en rørlegger velger å legge rør på fritiden, så er det sikkert bra. Men om vi har et nasjonalt system som avhenger av at forskning skal gjøres på fritiden for at forskeren skal kunne overholde sin forskningsplikt – da er det galt!

Arbeidsforskningsinstituttets rapport viser at vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler ukentlig bruker mer enn 10 timer av sin fritid for å gjennomføre arbeidet.

Stortinget og Regjeringen har så langt ikke vært villige til å gjøre noe med denne saken.

Vi kan ikke basere fremtiden på fritidsforskning ved kjøkkenbenken alene – mellom middagslaging, oppvask, tannpuss og legging av barn.

Derfor har norske forskere trofast i det stille gjennom hele høsten hver uke registrert og gitt sine gratistimer til kampanjen Fritidsforskning.

Torsdag 13. desember har vi derfor gleden av å kunne overrekke Kunnskapsministeren 108.000 gratistimer som 1.735 norske forskere har spart sammen.

Vi håper at dette bidraget i fremtidige budsjett blir benyttet til å finansiere flere forskerstillinger – slik at forskningsplikten skal kunne gjennomføres innenfor vanlig arbeidstid!