Advarer mot økt bruk av midlertidighet

Enklere tilgang til midlertidige stillinger bidrar ikke til å få flere ut i jobb. Erfaringer fra de nordiske landene tyder derimot på færre faste ansatte og et todelt arbeidsmarked som resultater.

– Å være godt integrert i arbeidsmarkedet innebærer å ha en fast jobb. Muligheten til å bli godt integrert i arbeidsmarkedet ser ut til å være bedre i Norge, hvor det er vanskelig å ansette folk midlertidig, enn i Sverige, hvor dette er lett, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund til arbeidslivet.no (kunnskapsportal om arbeidslivet).

Regjeringen har vedtatt i sin politiske plattform å «utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser slik at reglene for privat sektor blir mer like reglene i staten». Begrunnelsen kan leses på Høyres nettsider: «Utvidet adgang til midlertidige ansettelser ved midlertidige behov, slik at reglene i det private blir mer like reglene i staten. Dette er viktig for å sikre at arbeidsgivere skal kunne ta sjansen på å ansette de som i dag står utenfor arbeidslivet».

Regjeringens forslag fungerer ikke etter hensikten

– Regjeringen ønsker å utvide adgangen til midlertidig ansettelser og begrunner forslaget med at det får flere inn i arbeidslivet. Nå har vi ny forskning som viser at forslaget ikke vil fungere etter hensikten og da bør Regjeringen tenke nytt om egen politikk, sier Aaslestad.

Aaslestad er ikke overrasket over sammenhengen mellom adgang til bruk av midlertidighet og bruken av midlertidighet.

– Forskningen er i tråd med det våre medlemmer forteller. De fleste har staten som arbeidsgiver og jobber under et regelverk som gir utvidet adgang til bruk av midlertidig ansettelser. Konsekvensen er dobbelt så høy bruk av midlertidighet i akademia som i det øvrige arbeidslivet, sier Aaslestad.

Samtidig som regjeringen vil utvide adgangen til midlertidig ansettelser, skriver de i regjeringsplattformen at fast jobb skal være hovedregelen i arbeidslivet.

– Dersom regjeringen mener alvor med at fast jobb skal være hovedregelen i arbeidslivet må de snu på egen politikk. Det er regelverket i privatsektor som må være malen, mens tjenestemannslovens adgang til utvidet bruk av midlertidighet må strammes inn, sier Aaslestad.

Les Frps svar på advarselen i Klassekampen.

Fakta om doktorgraden

Jørgen Svalund har hentet inn data fra fire nordiske land fra perioden fra 2000 til 2007. Finanskrisa spiller med andre ord ikke inn. Dataene er så blitt justert for strukturelle forskjeller mellom landenes arbeidsmarkeder og demografiske forhold.

Funnene blant yrkesaktive personer mellom 19 og 63 år viser at:

• I løpet av et år forble 37 og 38 prosent av finske og svenske arbeidsledige. I Norge var tallet 21 prosent, i Danmark 29.
• Av dem som var arbeidsledige og fikk jobb i løpet av et år, gikk flest til midlertidig arbeid i Sverige (24 prosent) og Finland (23 prosent). Norge og Danmark: 16 prosent.
• For dem som i utgangspunktet hadde midlertidig arbeid, hadde flest nordmenn i løpet av et år sikret seg fast jobb (55 prosent). Deretter fulgte Danmark (44 prosent), Sverige (34 prosent) og Finland (26 prosent)
• En stor andel av dem som hadde fast jobb i utgangspunktet, hadde fremdeles fast arbeid etter et år. Denne stabiliteten var høyest i Norge (94 prosent) og lavest i Sverige (90 prosent)
• I perioden 2000–2006 fordelte andelen midlertidige ansatte av arbeidsstyrken seg slik: Danmark 9,5 prosent, Norge 9,8, Sverige 15,6 og Finland 17,2.

Kilde: Jørgen Svalund: The impact of institutions on mobility, labour adjustments and cooperation in the Nordic countries.