Spøker det for den offentlige tjenestepensjonen?

I regjeringserklæringen fra oktober 2013 står det at de blåblå vil «sammen med partene i arbeidslivet finne løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor». Her ligger nok en kraftig føring i retning allårsopptjening og full aktuariell utforming.

Vi har allerede sett at mye rører seg på dette området etter tariffoppgjøret i 2009: Stortingsrepresentantene har fått ny ordning. I privat sektor bytter mange arbeidsgivere til innskudd. Her er det også åpnet for såkalte hybrider. På deler av Virke/HUK-området ble det inngått intensjonsavtale om maks hybrid med offentlig eller privat AFP. PBL prøvde å presse ansatte i private barnehager over på innskuddsordninger istedenfor dagens 66-prosents ytelsesordning og en AFP som likner den i offentlig sektor. Og endelig leker regjeringen Solberg med tanken om å fjerne muligheten til å ta ut folketrygd eller AFP fra 62 år.

Det viktigste som gjenstår i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til den nye folketrygden er grunnlovsvernet for årskullene som er født i 1959 eller senere (”yngre årskull”) samt nye samordningsregler. For de yngre årskullene er det ikke avklart hvordan grunnlovsvernet skal ivaretas. En samlet arbeidstakerside har krevd at det må innføres en delt beregning der kun opptjening etter 2011 levealdersjusteres. Det er bruttogarantien som har et grunnlovsvern i følge Lovavdelingen i Justisdepartementet. Den forrige regjeringen så seg blind på overgangsordninger som tok utgangspunkt i de ansattes fødselsår og alder. Dette er en logisk kortslutning. En overgangsordning må ta hensyn til den enkeltes opptjening før og etter 2011. Det er en slik «delt beregning» som legges til grunn i privat sektor, det som er opptjent i en privat foretakspensjonsordning før overgang til annen pensjonsordning ivaretas gjennom utstedelser av fripoliser.

Om denne tilpasningen gjøres innenfor rammene av tariffavtalen av 2009, kan arbeidet foregå på samme måte som i 2010. Etter drøftinger med partene kan regjeringen kjøre saken på høring og deretter som lov for det statlige området. Hvis regjeringen derimot foreslår en modell som ikke ligger innenfor avtalen fra 2009, må den innlede samtaler med partene med sikte på forhandlinger i et oppgjør med streikerett.

Arbeidstakersiden sa i 2009 nei til dårligere pensjon for et stort flertall av medlemmene. Vi sa ikke et prinsipielt nei til en annen pensjonsmodell. Vi sa heller ikke nei til en nødvendig tilpasning til den nye folketrygden. Vi sa nei til økonomiske tap for de som måtte gå tidlig.

Det er liten grunn til å være bekymret for de som har helse og en så interessant jobb at de står til 67 år eller lenger (de nærmeste tiårene), disse vil få en god pensjon nesten uansett modell. Utfordringen ligger i den kraftige avkortingen for de som må gå tidlig, ofte arbeidstakere som har de fysisk og psykisk sett mest krevende jobbene.