Hvem skal undervise og veilede nye studenter?

Samtidig med at antall søkere til studier i it-fag øker kraftig, synker andelen norske doktorgradsstipendiater på it- og andre teknologifag dramatisk. Ifølge Sjøberg er ikke nordmenn opptatt av en akademisk karriere med blant annet undervisning og oppfølging av studenter.

I løpet av ni år har andelen utenlandske stipendiater ved Sjøbergs institutt gått fra 25 til 75 prosent, og denne gangen fikk instituttet ingen norske søkere. Han beskriver de fleste ikke-norske søkerne som personer med ordinære karakterer fra middelmådige universiteter.

Forskerforbundet er selvfølgelig ikke imot utenlandske doktorgradsstipendiater, så lenge den faglige kompetansen er på plass. Samtidig er det viktig at også norske studenter finner en akademisk karriere attraktiv, og at universitets- og høyskolesektoren får beholde noen av de beste studentene. Det er tross alt disse som skal undervisere og veiledere nye studenter i fremtiden.

Forskerforbundet har lenge advart om et stort rekrutteringsbehov i akademia. Gjennomsnittsalderen blant de vitenskapelig ansatte i UH-sektoren er høy, og innen fem år vil allerede 1500 av dem gå av med pensjon. Som Sjøberg er Forskerforbundet redd man ikke klarer å finne gode nok søkere til å overta. Hvem skal da veilede og undervise de nye studentene, dersom de beste forsvinner til privat sektor, slik de fleste studentene på Sjøbergs institutt allerede gjør?

Dagens Næringsliv viser til at informatikkstudentene selv ikke ser poenget med å ta en doktorgrad. Årsaken er at det er lett å få jobb, selv etter en bachelor. Det haster derfor med å få flere til å ønske en akademisk karriere.

For å klare å konkurrere med privat sektor om høyt kvalifiserte og motiverte kandidater, er det flere ting som må på plass. De lønnsmessige forskjellene til privat sektor må på sikt utjevnes. I tillegg bør arbeidsplassene gjøres mer forutsigbare ved at flere tilbys faste stillinger. I dag er over 18 prosent av de vitenskapelige stillingene i UH-sektoren midlertidige, og da er ikke doktorgradsstipendiatene og åremålsstillingene regnet med. 

Dersom regjeringen ønsker å satse på forskning og undervisning, må den ta rekrutteringsutfordringene på alvor. Den må fremover bidra aktivt til å legge rette for at akademia kan konkurrere med privat sektor om den beste hjernekraften. Det er denne vi vil skal undervise, veilede og forske i fremtiden.