Vil ha flere dyktige kvinner i akademiske toppstillinger

Blant stipendiatene, de som har en stilling øremerket å arbeide mot en doktorgrad, har kvinnene vært i flertall siden 2007. Men det er nå første gang at kvinner er i flertall blant de som fullfører doktorgraden.  Av de 1448 som i fjor fullførte en doktorgrad, var 730 kvinner mot 718 menn, viser nye tall fra doktorgradsregisteret ved NIFU.

– Dette er en gledelig utvikling. Målet er nå å få disse dyktige kvinnene til å fortsette en akademisk karriere og gå for toppstillingene som forskere og professorer, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

I dag er kun en av fire professorer i Norge kvinner, og selv om andelen nyutnevnte kvinnelige professorer har økt de siste årene, sank den mellom 2012 og 2013. Variasjonene er store mellom utdanningsinstitusjonene, men ved for eksempel de statlige høgskolene, sank andelen fra 39 til 30 prosent i dette tidsrommet.

Det er flere årsaker til at kvinner velger bort en akademisk karriere og at menn dominerer i de akademiske toppstillingene. En av disse er at kvinner er mer opptatt av forutsigbarhet og viktigheten av fast stilling enn det menn er. I akademia er hele 18 prosent av de som jobber i vitenskapelige stillinger på midlertidige kontrakter.

– Skal vi få kvinner til å velge en akademisk karriere, må vi åpne opp for at forskningen kan gjøres innenfor normalarbeidsdagen og at det opprettes flere faste stillinger, forklarer Aaslestad.
– Innføringen av de nye forskerstillingene, såkalte innstegsstillinger, er derfor ikke med på å forbedre forholdene for kvinner, advarer han og viser til leder av Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif) Curt Rice. Rice har ved flere anledninger advart regjeringen mot å innføre innstegsstillinger fordi han mener ordningen er mer til skade for likestillingen enn til gunst.

Regjeringens innføring av innstegsstillinger er en prøveordning for å få flere unge forskere inn i universitets- og høyskolesektoren. Dette fungerer slik at etter en periode på midlertidig kontrakt i seks til åtte år, skal forskeren få fast stilling hvis vedkommende har oppfylt kravene i stillingen. Da denne perioden ofte kommer samtidig med at de unge forskerne er i etableringsfasen, viser erfaring fra USA, Nederland og Finland at kvinner kommer uheldig ut sammenlignet med menn. 

– Utfordringen nå er å skaffe flere faste stillinger og større forutsigbarhet for å få en bedre kjønnsbalanse i toppstillingene. Innstegsstillinger er derfor ikke veien å gå for å motivere flere av våre dyktige kvinner til å velge en slik karriere, avslutter lederen i Forskerforbundet.