– Kan styrke samspillet mellom forskning og undervisning

– Styrker vi samspillet mellom forskning og undervisning, vil flere studenter gjennomføre utdanningen. Men det krever at forskerne har tid. Det sier forbundsleder Petter Aaslestad i en kommentar til den nye Tilstandsrapporten for høyere utdanning.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Mandag 2. mai la kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen fram Tilstandsrapporten for høyere utdanning og Forskningsbarometeret for 2016. Rapportene oppsummerer sentrale utviklingstrekk innenfor forskning og høyere utdanning.

Forbundsleder i Forskerforbundet, Petter Aaslestad, mener rapportene viser at det gjøres mye godt arbeid i sektoren.
– Det var ingen oppsiktsvekkende funn i det kunnskapsministeren la fram. Hovedbildet er en solid sektor som får til mye, også i en tid da institusjonene er tungt inne i omfattende fusjonsprosesser.

Aaslestad er glad for at statsråden brukte mye tid på forholdet mellom forskning og undervisning. Han tror i likhet med Norsk studentorganisasjon at bedre samspill mellom de to kan gjøre at flere studenter fullfører utdanningen.

– Det er viktig å understreke at god forskning og god undervisning ikke er motsetninger. Forskerne har en viktig rolle i å gjøre utdanningen spennende og relevant, slik at flere fullfører graden. Samtidig er det viktig å huske at variert undervisning og involvering av studentene i forskningen krever tid. Med flere studenter per forsker enn før, blir det også vanskeligere å følge opp hver enkelt, påpeker Aaslestad.

Dette er blant hovedfunnene i de to rapportene:

  • Det er flere studenter enn noen gang, og antallet som fullfører en grad har økt.
  • Kun fire av ti studenter fullfører imidlertid på normert tid, og det er store variasjoner mellom institusjoner og fag når det gjelder gjennomføring.
  • Nasjonale mål for gjennomstrømming i doktorgradsutdanningen er ikke nådd, 66 prosent på doktorgradsprogram i 2009 disputerte innen seks år.
  • Det er en svak oppgang i midlertidigheten i UH-sektoren, til 16,3 prosent. Andelen er høyest blant ansatte på ekstern prosjektfinansiering.
  • UH-sektorens deltakelse i EUs rammeprogrammer for forskning og utdanning er lavere enn ønsket.