Medbestemmelsesbarometeret: – Urovekkende utvikling

Arbeidsforskningsinsituttet (AFI) la 7. november fram Medbestemmelsesbarometeret 2016. Barometeret undersøker utviklingstrekk i organiseringen av norsk arbeidsliv, og er initiert i et samarbeid mellom Forskerforbundet, Legeforeningen, Politiets Fellesforbund, SAFE, Lederme og Forbundet for ledere og teknisk personale.

Et hovedfunn i Medbestemmelsesbarometeret 2016 er at innflytelsen til arbeidstakerne er synkende. Mens 89 prosent svarte at de hadde stor innflytelse over sin egen arbeidssituasjon i 2009, er andelen i dag 77 prosent. Ansatte i staten har mindre innflytelse på egen arbeidssituasjon enn ansatte i private og kommunale virksomheter.

– Dette er en urovekkende utvikling. Medbestemmelse på arbeidsplassen er viktig for den enkelte, men også svært viktig for samfunnet. Medbestemmelse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene i offentlig sektor, og er ikke minst avgjørende for gode omstillingsprosesser, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

Han trekker frem fusjonsprosessene i høyere utdanning som et aktuelt eksempel.
– Fusjonsprosessene er omfattende og svært komplekse. Der prosessene har gått mest smertefritt, er også der de ansatte har opplevd god medbestemmelse. Når medbestemmelsen svekkes, går det ikke bare ut over de ansatte, men hele prosessen.
(Se bl.a. Universitetsavisa: – Vi balanserer på kanten av hva som er forsvarlig).

Han mener ledere har mye å tjene på å se verdien av medbestemmelse.
– Som fagforbund kurser vi våre medlemmer og tillitsvalgte i medbestemmelse. Ofte opplever vi at motparten ikke har den samme kunnskapen om styrken i den norske samarbeidsmodellen, sier Aaslestad.

Medbestemmelsesbarometeret 2016 legger vekt på at nye ledelsesformer og organiseringsprinsipper utfordrer den norske samarbeidsmodellen. Individorienterte styrings- og kontrollsystemer, som prestasjonsmåling og avviksmåling, erstatter mer tillitsbaserte styringsmodeller.

– Samarbeidet om Medbestemmelsesbarometeret er interessant fordi vi ser at de samme mekanismene utfordrer faglighet og medbestemmelse innenfor ulike bransjer. Leger, politifolk og forskere forteller de samme historiene, det kan være om unødvendige rapporteringskrav som stjeler tid eller kolleger som ikke tør å heve stemmen, sier Aaslestad.

En undersøkelse fra 2015 viste at 49,1 prosent av norske akademikere i UH-sektoren opplevde den akademiske friheten som svekket, mens 53,6 prosent mente at deres institusjon hadde fått svekket sitt selvstyre. Aaslestad trekker en linje mellom de to studiene.

– Det overordnede bildet er at de ansattes faglige autonomi utfordres av firkantede systemer som er preget av ytre kontroll. I universitets- og høyskolesektoren vil det bety lavere kvalitet på forskning og undervisning.

– Medbestemmelsesbarometeret 2016 er en vekker for alle som er opptatt av verdien av faglighet, og av fremtiden til den norske arbeidslivsmodellen, mener Aaslestad.