Forventer et taktskifte

Det var fullt i Unio-teltet da Forskerforbundet og Akademiet for yngre forskere inviterte til debatt om forskerrekruttering under Arendalsuka. Undersøkelser viser at færre masterstudenter og doktorgradskandidater ser forskning som en attraktiv karrierevei, og at bare halvparten av unge forskere vil anbefale andre en karriere som forsker. (Se Forskere på avveie – et kunnskapsnotat)

Dette skjer samtidig som studenttallet vil øke, og det er stor aldersavgang blant de vitenskapelige ansatte.

– Både politikere og institusjoner må våkne opp og ta grep som sikrer at flere talenter vil forfølge en forskerkarriere, sier Aaslestad.

Rektor ved NMBU og leder av Universitets- og høyskolerådet, Mari Sundli Tveit, innrømmet at hun var "skikkelig bekymra".

– Situasjonen er dypt alvorlig. Slik det er nå taper vi krigen om talentene, og slik kan det ikke være hvis universiteter og høyskoler skal være den kunnskapsgrunnmuren i samfunnet de alltid har vært, mente hun.

Hun mente akademia måtte bli flinkere til å se talentene og gi dem muligheter.
– De må tro det er hos oss de får muligheten til å ta risiko og slå seg løs faglig. I stedet møtes de med usikkerhet og ørkenvandring, sa hun.

Også de to politikerne i panelet tok sin del av ansvaret for at færre ser forskning som en attraktiv karrierevei.
– Regjeringen har gjort noe, men vi kan gjøre enda mer. Vi kan bli bedre fra politisk hold til å legge rammer som bidrar til økt rekruttering, mente stortingsrepresentant Lill Harriet Sandaune (FrP).

– Den rødgrønne regjeringen fikk midlertidigheten i sektoren litt ned, fordi det var et viktig tema for oss. Jeg synes det er stillere fra politisk hold rundt dette nå. Jeg har savnet politisk lederskap i dette spørsmålet, svarte Marianne Aasen fra Arbeiderpartiet.

De hadde nettopp hørt Magnus Aronsen fra Akademiet for yngre forskere oppsummere hvordan nettopp usikkerhet var en viktig grunn til at mange unge forskere, særlig unge kvinner, ikke ville anbefale andre en forskerkarriere.

Aasen lovet "fullt trøkk på midlertidighet" i møte med institusjonene, hvis Ap fikk kunnskapsministeren etter valget. Sandaune på sin side mente det kunne være aktuelt med økonomiske virkemidler for å presse institusjonene til å sikre færre midlertidige ansatte.

Petter Aaslestad mente man heller ikke måtte glemme lønn som en faktor i det hele.
– Tallene i vår gjennomgang viser at det ikke lenger gir noen økonomisk gevinst å ta doktorgrad. Her har også Kunnskapsdepartementet et ansvar. Jeg opplever dem som lite involvert i lønnspolitikk, sammenlignet med andre departementer, sa han.