Økte lønnsforskjeller blant forskere
Lønnsforskjellene mellom forskere i staten og det private øker, viser en fersk rapport. – Problematisk hvis talentene velger seg bort fra universiteter og høyskoler på grunn av lønn, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

09.03.2017
ISF Rapport 2017:3
Det er forskerne Øyvind Søraas Skorge og Janis Umblijs ved Institutt for Samfunnsforskning som har utarbeidet rapporten «Lønns- og karriereutvikling blant høyt utdannede i Norge, 2004-2014» på oppdrag fra Forskerforbundet.
Mens forskere i det private i snitt tjente 11 prosent mer enn statsansatte forskere i 2004, hadde lønnsforskjellene økt til hele 20 prosent i 2014. Rapporten viser også at det lønnsmessig er lite å hente på en doktorgrad. Det gir ingen lønnsgevinst å jobbe som statsansatt forsker sammenlignet med en jobb som høyt utdannet uten doktorgrad i offentlig sektor.
– Andre undersøkelser har vist at færre unge ser en forskerkarriere som attraktiv. Som ung forsker i staten er du gjerne midlertidig ansatt i mange år, samtidig som lønnsnivået altså blir stadig lavere sammenlignet med lønnsnivået i det private. Dette er alvorlig for rekrutteringen til norsk forskning, mener Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.
Aaslestad mener både institusjonene og staten som arbeidsgiver må gjøre mer for å sikre konkurransedyktige vilkår i akademia.
Når det gjelder lønnsforskjeller mellom kjønn, viser rapporten at lønnsgapet mellom mannlige og kvinnelige forskere i staten var like stort i 2014 som i 2004. Kjønnsforskjellene er imidlertid mer enn dobbelt så store i privat sektor.