Forskning må få en sentral plass i den nye kulturmeldingen

– Vi kan ikke ruste norsk kulturpolitikk for fremtiden uten aktiv bruk av forskning og kunnskapsutvikling. Det var hovedbudskapet da Petter Aaslestad kom med Forskerforbundets innspill til kulturmeldingen.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Det var fullt hus da Kulturdepartementet inviterte til innspillskonferanse til den kommende kulturmeldingen, fredag 2. februar.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad åpnet innspillsrunden.

– Forskning og kunnskapsutvikling må få en sentral plass i den nye kulturmeldingen. Det vil styrke norsk kulturpolitikk. Formidlingen som drives av museer og andre kulturinstitusjoner må være forskningsbasert, og de ansatte må ha arbeidsvilkår som muliggjør forskning og forskningsbasert formidling, understreket Aaslestad.

Han mente forskningspotensialet innenfor arkiver, biblioteker og museum ikke utnyttes godt nok i dag, fordi det ikke prioriteres ressurser og stillinger til forskning.

– Derfor er det svært gledelig at den nye regjeringsplattformen slår fast at regjeringen vil styrke museenes forsknings- og formidlingskompetanse. Dette synet på forskningens plass i kulturpolitikken, må også må prege selve kulturmeldingen, sa Aaslestad.

Som et konkret eksempel trakk han frem at forsknings- og utviklingsarbeid i ABM-sektoren må inkluderes i rapporteringssystemet CRIStin. 

Hele Forskerforbundets innspill til kulturmeldingen kan leses her: Innspill til Kulturmeldingen