Passerer én milliard i UH-kutt
– Med dette statsbudsjettforslaget passerer regjeringen én milliard kroner i kutt til universiteter og høyskoler. Stortinget må sette foten ned, av hensyn til kvaliteten på forskning og undervisning, sier Forskerforbundets leder Petter Aaslestad.

08.10.2018
Petter Aaslestad
Statsråd for forskning og høyere utdanning Iselin Nybø (V) kunne i dag presentere sitt første statsbudsjett. Budsjettforslaget inneholder blant annet en positiv økning i basisbevilgningene til de teknisk-naturvitenskapelige forskningsinstituttene, men den dårlige nyheten er at de såkalte «effektiviseringskuttene» fortsetter for femte år på rad.
Dersom budsjettforslaget blir vedtatt, vil «effektiviseringskuttene» i universitets- og høyskolesektoren passere én milliard kroner.
År | Sats |
Effektiviseringskutt for UH-sektor (kr.) |
Akkumulert reduksjon (kr.) |
Vedtatt 2015 |
0,60 % |
180 573 000 |
180 573 000 |
Vedtatt 2016 | 0,70 % | 221 885 000 |
402 458 000 |
Vedtatt 2017 | 0,80 % | 260 989 000 |
663 447 000 |
Vedtatt 2018 | 0,70 % | 241 175 000 |
904 622 000 |
Forslag 2019 | 0,50 % | 179 097 000 |
1 083 719 000 |
– Disse kuttene har for lengst sluttet å være effektive. Det er helt ordinære kutt som går ut over kvaliteten på forskning og utdanning. Det kan bety kutt i tilbudet til studenter, eller dårligere tilrettelegging for forskerne på laben. Dette er kutt som står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner, sier Aaslestad.
Han oppfordrer Stortinget til å reversere kuttene.
– Jeg håper et flertall på Stortinget ser at slike kutt er feil vei å gå hvis målet er sterkere forskningsmiljøer og økt kvalitet i høyere utdanning. Fire år med slike kutt er mer enn nok, sier Aaslestad.