– Lemper ansvaret over på universitetene

Regjeringen la onsdag 23. april fram stortingsmeldingen «Lære hele livet».
Meldingen er en oppfølging av Markussen-utvalgets NOU «Lærekraftig utvikling»
og skal danne grunnlaget for en kompetansereform i arbeidslivet.

Under framleggelsen sa forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim at han forventet at universitetene og høyskolene nå vil tilby flere fleksible videreutdanningskurs rettet mot arbeidslivet, og at han vurderer å justere finansieringssystemet for å bidra til dette. På spørsmål om hva reformen vil koste, svarte Asheim at han «vil komme tilbake til dette i mange forskjellige runder».

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener reformen fremstår som uklar og uforpliktende.

– Dette er en stor og etterlengtet arbeidslivsreform som skal sikre kompetansepåfyll for hele arbeidslivet. Da er det skuffende at ikke det kommer noe mer forpliktende på bordet. Mitt inntrykk så langt, er at det forventes at akademia skal stable et etter- og videreutdanningstilbud på beina på toppen av dagens arbeidsoppgaver. Og det uten at en forpliktende finansiering er på plass. Det er et dårlig utgangspunkt for en vellykket reform, sier Lind.

Hun reagerer på at Asheim ber institusjonene om å «benytte handlingsrommet» de har.

– Etter seks år med tøffe ostehøvelkutt i statsbudsjettene, finnes det ikke noe stort handlingsrom for institusjonene. Tvert imot opplever de ansatte at de er presset på tid og ressurser. Det var realnedgang i forskningsbevilgningene i fjorårets budsjett, og studenttallet forventes dessuten å øke. Jeg vil gjerne minne om at det er de samme ansatte som skal iverksette kompetansereformen, som idag forsker, søker forskningsmidler og underviser dagens gradsstudenter. Det er bedrøvelig hvor liten plass i stortingsmeldingen som er viet dem som skal stå for det faglige innholdet i videreutdanningstilbudene, altså de ansatte i UH-sektoren, fortsetter hun.

Hun håper stortingsbehandlingen vil ta tak i disse manglene.

– Stortinget må sørge for at kompetansereformen blir tydelig og forpliktende, og at nye oppgaver følges opp med nye ressurser. Skal kompetansereformen lykkes, er det en forutsetning at den ikke går ut over den ordinære undervisningen og forskningsaktiviteten, understreker Lind.

Se også: Forskerforbundets innspill til Markussen-utvalget