– Økt grunnbevilgning vil gi økt kvalitet

Norges Forskningsråd leverte nylig en rapport om grunnfinansieringssystemet for forskningsinstitutter til Kunnskapsdepartementet. Hovedkonklusjonen er at dagens grunnfinanseringsmodell fungerer tilfredsstillende og bør videreføres, men med noen justeringer.

En av anbefalingene er at den konkurranseutsatte andelen av grunnfinansieringen fra 2021 bør være 10 % for alle institutter. Etter 3 år bør andelen til økes til 20 %.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener forslaget er fornuftig, men vil gå lenger.

– Jeg er glad for at Forskningsrådet ser behovet for mer forutsigbarhet, forenkling og transparens i instituttsektoren. Men det beste ville vært om instituttene fikk en større fast basiskomponent, som en del av en gradvis økning av grunnbevilgningen. Det er den som i størst grad sikrer langsiktighet og faglig uavhengighet for forskningsinstituttene, mener Lind.

Hun mener at grunnbevilgningen samlet bør opp mot 25 prosent på sikt, noe Forskerforbundet i en årrekke har tatt til orde for i sine innspill til statsbudsjettet.

– Det er all grunn til å løfte grunnfinansieringen opp på nivået til konkurrentene i andre land. Forskningsinstituttene har en veldig viktig oppgave i den krevende omstillingen av norsk næringsliv, og dagens lave grunnbevilgning gjør at vi ikke får ut det fulle potensialet i instituttsektoren, sier Lind.

I rapporten foreslår Forskningsrådet også å samle grunnbevilgningsansvaret i ett departement, og å forenkle grunnbevilgningsordningene.

– Forslaget til forenkling er svært kjærkomment, og det er på høy tid at ordningene blir mer forutsigbare og forståelige. Å samle ansvaret for grunnbevilgningen kan være et godt forslag, men det forutsetter at det tas høyde for ulike forskningsprofiler og for hele mangfoldet i instituttsektoren, understreker Lind.