– Bør justere forslaget

20. mai ble det klart at Ap, Sp og Frp vil danne flertall i Stortinget for seks krav til den nye kompetansereformen, deriblant et nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Den nye stortingsalliansen er enige om at et nytt finansiseringssystem blant annet skal belønne «relevant arbeid etter endt studie» og «opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør».

Forslaget har vakt sterke reaksjoner, blant annet hos flere rektorer, og statsråd Henrik Asheim har bedt de tre partiene om å snu. 

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind håper de tre partiene kan justere forslaget før stortingsbehandlingen.

– Jeg har full forståelse for at de tre partiene vil styrke muligheten til videreutdanning, og blant annet opprette flere fagskoleplasser. Fem av de seks punktene i enigheten handler om andre forhold enn finansieringssystemet. Det er bare dette ene punktet vi håper Ap, Sp og Frp kan justere, slik at en svært viktig gjennomgang for hele det høyere utdanningsystemet ikke starter med konklusjonen, oppfordrer hun.

Hun er bekymret for hvilke konsekvenser forslaget kan få for universiteter og høyskoler hvis det vedtas slik det er lagt frem nå.

– Jeg er redd forslaget vil føre til at ressurser trekkes bort fra kjerneoppgavene, nemlig forskning og undervisning av dagens studenter, og over mot korte kurs rettet mot arbeidslivet. I tillegg er det en klar fare for at forslaget om arbeidsrelevans vil ramme blant annet humaniora og samfunnsvitenskap, hvor slik relevans er vanskeligere å måle. Historien viser også at det er vanskelig å dimensjonere høyere utdanning etter det som er arbeidslivets behov akkurat nå. Ikke minst fordi studieprogrammer med høy kvalitet er avhengig av fagmiljøer som må bygges opp over lang tid, understreker Lind.

Hun mener dessuten forslaget undervurderer hvor godt dagens system tross alt fungerer.

– De undersøkelsene vi har tyder på at utdanningssystemet fungerer godt. Kandidatundersøkelsen og studiebarometeret viser at studentene er fornøyde, og stort sett får relevant arbeid. Den såkalte «mastersyken» er flere ganger tilbakevist. Holden-utvalget slår fast at utdanningssystemet er velfungerende og bidrar til at Norge har høy sysselsetting og en arbeidsstyrke med høy kompetanse. NIFUs arbeidsgiverundersøkelse i 2019 viste at norske arbeidsgivere er godt fornøyd med relevansen av arbeidstakernes utdanning, ramser Lind opp.

Hun mener det finnes en enklere løsning dersom målet er at universitetene og høyskolene skal tilby mer etter- og videreutdanning til arbeidslivet.

– Hvis akademia skal bruke mer ressurser på dette, i tillegg til de oppgavene de har i dag, må det rett og slett settes av mer penger til en slik kompetansereform. Hvis Stortinget setter av en pott som skal styrke universitetenes bidrag til livslang læring, er jeg helt sikker på at institusjonene selv kan planlegge dette godt. Men det må friske midler til, sier Lind.

Hun håper den videre prosessen lander med en åpen og kunnskapsbasert gjennomgang av finansieringssystemet.

– Når vi først skal ha en gjennomgang av finansieringssystemet, er det uklokt å konkludere på forhånd. Institusjoner, organisasjoner og fagmiljøer må få komme med sine innspill, og så bør de folkevalgte konkludere til slutt. Jeg håper Ap, Sp og Frp tenker seg om, og justerer sitt forslag. Jeg tror ikke det er så mye som skal til før både de og sektoren er fornøyd, avslutter Lind.