Færre midlertidige forskere: Utfordrer Asheim til fortsatt påtrykk

Forskerforbundet har også i år sammenstilt tallene for bruken av midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler. Tallene for 2020 viser at 16 prosent av de vitenskapelige ansatte i universitets- og høyskolesektoren var midlertidig ansatt i 2020 – en nedgang på 2,1 prosentpoeng fra året før.

– Årets tall er en opptur, etter mange år med liten framgang. De viser at det er fullt mulig å få ned bruken av midlertidige ansettelser, hvis man har vilje til å prioritere det og jobbe systematisk. Her er det flere institusjoner som fortjener ros, og som nå bør inspireres til videre innsats, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Hun gir også ros til tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø.

– Nybø hadde klare forventninger til institusjonene, og kalte dem inn på teppet for å få fortgang i arbeidet. Et slikt politisk påtrykk er nødvendig også framover. Dessverre opplever jeg ikke at Henrik Asheim har det samme trykket. Jeg vil gjerne utfordre ham til like tett oppfølging av institusjonene framover, sier Lind.

For til tross for en gledelig nedgang, er Lind tydelig på at det er mye arbeid som gjenstår.

– Fortsatt er midlertidigheten i akademia langt over gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig. Fortsatt er det svært mange unge forskere som ikke får fast jobb og den forutsigbarheten de fortjener både i forskerlivet og livet ellers. Forskerforbundet kommer derfor til å arbeide like utålmodig for flere faste forskerjobber i året som kommer, sier hun.

Forskerforbundet gjennomførte i fjor kampanjen «1 av 5» der det blant annet ble sendt tusenvis av e-poster til universiteter og høyskoler med krav om faste ansettelser.

– Dette er en veldig viktig sak for våre medlemmer, ikke minst de unge. Jeg mener det er fullt mulig å redusere midlertidigheten like mye i 2021 som i år. Ikke minst er det mye å hente på å gi flere i forskerstillinger fast jobb, avslutter Lind.