En av tre professorer er kvinner

Nye tall fra DBH (Database for statistikk om høgre utdanning) viser en positiv utvikling i kvinneandelen i høyere utdanning. For første gang har andelen kvinnelige professorer i universitets- og høyskolesektoren passert en tredjedel.

– Dette er gledelige tall, som viser at likestillingsarbeidet i akademia nytter. Hvis utviklingen fortsetter i dette tempoet, vil vi nå 40 prosent kvinnelige professorer i 2025, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.

Hun er opptatt av at utviklingen ikke må tas for gitt.

– Det er fortsatt noen tydelige kjønnsforskjeller i akademia. To av tre professorer er menn. Menn forsker mest, og kvinner underviser mest. I Forskerforbundets undersøkelse om arbeidssituasjonen under pandemien, kommer det fram at kvinner jobber mer ut over normalarbeidsdagen enn menn, og trives dårligere med dette merarbeidet. I noen fag er kjønnsforskjellene store, i ulike retninger. Målet må være at kvinner og menn har de samme mulighetene til en karriere i akademia innenfor alle stillingskategorier og fag, sier Lind.

Mer om tallene

Tallene fra DBH viser at kvinneandelen i vitenskapelige stillinger fortsetter å øke, og nå er på 50 prosent i alle stillinger innen undervisning, forskning og formidling (inkluderer åremålsstillingene). Kvinneandelen i rekrutteringsstillinger er stabilt over 50 prosent, og i de ordinære vitenskapelige stillingene er den økt fra 41,7 % i 2010 til 48,5 % i år. Vi kan derfor konkludere med at tallene på et samlet og overordnet nivå viser full likestilling innen undervisnings- og forskerstillinger.

Det gjenstår imidlertid en god del på professornivå. For professorstillingen har det de siste årene vært en jevn vekst i kvinneandelen med ca. 1,5 prosentpoeng hvert år, så også for 2020. Andelen kvinnelige professorer i UH-sektoren er nå 33,3 prosent (eksklusiv professor II). Om trenden fortsetter med det tempoet, vil andelen kvinner i professorstilling nå 40 % rundt 2025 og tilnærmet full likestilling i denne vitenskapelige toppstillingen rundt 2030. Verd å merke seg blant universitetene er at OsloMet allerede har et flertall kvinnelige professorer (54 %). Blant de andre universitetene er det UiT (40 %) som ligger best an. Universitetene med en sterkest realfagsprofil, NTNU og NMBU, har en fremgang, men er klart svakest med 25-27 % kvinneandel.

Når det gjelder rekrutteringsstillinger er kjønnsbalansen ganske god. Kvinner er i flertall blant stipendiater (54 %), mens det er flere mannlige postdoktorer (54,4 %). Gitt at postdoktor og forsker 1109 (med 43,8 % kvinneandel) er de nærmeste nasjonale rekruttene til førstestillinger, er det tvilsomt om vi kan anta at kvinneandelen i vitenskapelig toppstillinger skal øke særlig mye raskere enn i dag.

I lederstillinger er kvinner i flertall. Kvinneandelen blant topplederne – rektor/dekan og direktørsjiktet – er nå på 53,1 % og har gjort kraftige byks framover de siste ti årene. På mellomledernivå er kvinneandelen 55,8 %. Det er dermed ingen åpenbare tegn til «glasstak» for kvinner med lederaspirasjoner innen UH-sektoren.

Les mer: Kjønnsbalanse i universitets- og høyskolesektoren (2020)