Press på forskningstid – også i helseforetakene

Rapporten «Lønns- og arbeidsvilkår i helsesektoren» er utarbeidet på grunnlag av en medlemsundersøkelse i helseforetakene våren 2021. Forskerforbundet har i underkant av 1200 medlemmer innenfor helseforetakene i Norge, og over halvparten av respondentene har utdanning på doktorgradsnivå.

Hensikten med undersøkelsen var å kartlegge medlemmenes opplevelse av forhold som arbeidsmiljø, arbeidstid, lønnsutvikling, kompetanseutvikling og karrieremuligheter. Blant hovedfunnene er:

• 17 prosent av de ansatte innenfor Forskerforbundets medlemsgrupper i helseforetak og sykehus er midlertidig ansatt, og tallet er hele 22 prosent ved Oslo universitetssykehus
• I en rangering av ulike arbeidsvilkår er det lønn og lønnsutvikling som kommer dårligst ut. Over halvparten av respondentene oppgir at de er misfornøyde med lønn og lønnsutvikling. I en tilsvarende undersøkelse i 2015 var bare 37 prosent misfornøyde. Kvinnene er mindre fornøyd enn menn
• En stor andel av medlemmene, 40 prosent, arbeider ofte eller alltid mer enn normal arbeidsdag. Den viktigste årsaken til merarbeidet, er forpliktelser for å få jobben gjort. Over halvparten av de som har forskningsarbeid oppgir at merarbeidet innebærer uønsket bruk av fritiden til å få gjennomført forskningsoppgaver

Det siste passer godt inn i hovedbildet fra Nifus ferske tidsbruksundersøkelse, og Forskerforbundets egen Forskermelding. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener utviklingen er alvorlig.

– Vi ser flere bekymringsverdige funn som viser hvor kritisk det står til med forskernes forskningstid. Selv om forskere – både i helseforetak, akademia og instituttsektoren – ofte jobber godt utover normalarbeidsdagen, finner de ikke tid til selve forskningen. Det høres jo absurd ut at forskerne ikke finner tid til å forske, men det er i økende grad situasjonen, sier Lind.

Hun mener det haster med tiltak som kan beskytte forskernes forskningstid.

– Forskerne kan ikke pålegges stadig nye oppgaver som stjeler tid fra kjerneoppdraget. Det teknisk-administrative støtteapparatet må styrkes, og forskerne må samlet sett ha arbeidsoppgaver det er mulig å gjennomføre på jobb. Norge har skyhøye forskningsamsbisjoner, ikke minst innenfor helseforskning, men vi oppfyller ikke dem hvis forskerne ikke får tid på laboratoriet, sier Lind.