Regjeringens rekrutteringsstrategi: God diagnose, for svak medisin

Regjeringen la i dag frem sin strategi for forskerrekruttering og karriereutvikling.

Målet med strategien er å gjøre det mer attraktivt å bli forsker. Blant forslagene i strategien finner vi en innstramming av postdoktorstillingen, som skal sikre kandidatene mulighet til å bygge opp en selvstendig forskerprofil og tilegne seg relevant utdanningsfaglig kompetanse. Stillingen skal vare i minst tre år, mot to i dag.

Forskerforbundets leder Guro Lind er glad for at strategien setter viktige spørsmål på dagsordenen, men savner mer kraftfulle tiltak.

– Regjeringens diagnose er god, men medisinen er for svak. Det er bra regjeringen ser behovet for å gjøre forskerkarrieren mer attraktiv, men tiltakene i denne strategien vil dessverre ikke løse problemet, sier Lind.

Hun bruker postdoktorordningen som eksempel.

– Den eksploderende bruken av postdoktorstillingen er en viktig årsak til at midlertidigheten blant unge forskere er så høy. Å øke minsteperioden fra to til tre år vil hjelpe litt, men det beste ville vært å avgrense postdoktorordningen til én periode, slik Aune-utvalget foreslo, mener Lind.

Mest skuffet er hun over at strategien ikke ser nærmere på betydningen av lønns- og arbeidsvilkår.

– Lønns- og arbeidsvilkår anerkjennes som viktige faktorer for rekruttering, men så er det stopp. Myndighetene burde ta en mye mer aktiv rolle i arbeidet for å sikre god lønnsutvikling for de langtidsutdannede, ikke minst for å sikre god rekruttering til akademia. Det er flott med tiltak for å øke etterspørselen etter stipendiatenes kompetanse i hele arbeidslivet, men vi må passe oss så ikke universitets- og høyskolesektoren blir den minst attraktive sektoren for dem som ønsker en forskerkarriere, understreker Lind.

Hun reagerer også på at arbeidstid og arbeidsbelastning ikke er nevnt.

– Vi vet at de unge forskerne jobber langt utover normalarbeidsdagen, og at dette i liten grad kompenseres. Det handler om å rekruttere og beholde talenter, men det handler også om et anstendig arbeidsliv. Vi kan ikke basere norsk forskning og høyere utdanning på at det drives rovdrift på ansatte. Som et første skritt har vi foreslått at det settes ned et utvalg som ser på tidsbruk, arbeidsbelastning og ufrivillig merarbeid, sier Lind.

Hun sender stafettpinnen over til de rødgrønne partiene som i disse dager er i gang med regjeringssonderinger.

– Et av våre krav til partiene i regjeringsforhandlinger er nettopp trygge karriereveier for forskerne. Her kan en ny regjering vise handlekraft og få til viktige endringer. Den bør stramme inn på adgangen til midlertidig ansettelse, særlig knyttet til ansatte på ekstern finansiering, og ta endringene i postdoktorordningen helt i mål, oppfordrer Lind.

Les Forskerforbundets innspill til rekrutteringsstrategien