Vil ha økt innsats for akademisk frihet

Regjeringen satte i juli i år ned en ekspertgruppe ledet av Anine Kierulf, som skal se på hvordan de ansattes akademiske ytringsfrihet kan tydeliggjøres og hvilket ansvar institusjonene har for å verne og støtte den. Da Henrik Asheim lanserte ekspertgruppen, uttalte statsråden at «kanselleringskultur og politisk korrekthet» er noe av det han frykter skal innta norske universiteter og høyskoler.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener det er vel så viktig å se på strukturelle forhold knyttet til blant annet finansiering og rettigheter.

– Akademia skal være et sted for fri og kritisk meningsutveksling, og angrep på dette må vi ta på største alvor. Men vårt inntrykk er at «kanselleringskultur» er et lite problem i Norge i dag. I det viktige arbeidet for å styrke forskernes ytringsfrihet, er det mer fruktbart å se på strukturelle forhold, mener Lind.

Som eksempel trekker hun frem at en høy andel forskere er midlertidig ansatt, og at stillingen deres er helt avhengig av ekstern finansiering.

– Kombinasjonen av ekstern finansiering og midlertidighet er særlig uheldig for den akademiske friheten ved at det kan oppstå et dobbelt press om å levere «riktige» resultater. En annen utfordring for den akademiske friheten er der forskningen forsøkes påvirket. Vi opplever at næringsinteresser og pressgrupper på enkeltområder driver sterk påvirkning og av og til hets av forskere. Vi har også sett at offentlige myndigheter har forsøkt å påvirke forskningen, sier Lind.

Hun mener vi også bør være på vakt når det gjelder finansieringen av forskning.

– Prioriteringen av «missions», programforskning og økt nytteorientering i finansieringen kan være en utfordring for den akademiske friheten. Handlingsrommet for mange forskere tilsier at dagens fordeling mellom grunnbevilgning og ekstern finansiering virker begrensende både for muligheten til å velge tema og for kvaliteten på forskningen. Samtidig opplever vi en tendens til å fordele forskningstid og -ressurser til forskere basert på tellekanter. Det er svært problematisk, mener Lind.

Lind håper Kierulf-utvalgets arbeid vil føre til konkrete tiltak som kan bidra til å styrke den akademiske friheten. Både på nasjonalt nivå og hos institusjonene.

– Vi har lenge arbeidet for at akademisk frihet bør tas inn i grunnloven. Det vil sikre økt oppmerksomhet rundt betydningen av akademisk frihet. Også Universitets- og høyskoleloven bør endres, ved å lovfeste institusjonenes ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten. På institusjonsnivå må arbeidsgiverne sørge for bedre informasjon og opplæring om akademisk frihet. Dette er noe våre medlemmer etterlyser, sier Lind.

Ikke minst håper hun en ny regjering vil ta tak i de strukturelle utfordringene som truer ytringsfriheten.

– Det handler om faste ansettelser, økt langsiktighet i finansieringen, og mindre vekt på tellekanter, avslutter Lind.

Forskerforbundet vil i løpet av oktober oversende et skriftlig innspill til utvalget.