Unge forskere vurderer å slutte

UiOs nye storstue Domus Bibliotheca var åsted da fire forskere 1. november møttes til debatt om karriereveier og forskningsfinansiering, i regi av Forskerforbundet ved UiO. 

Forskerforbundets leder Guro Lind kunne presentere urovekkende tall fra en medlemsundersøkelse Forskerforbundet nylig har gjennomført.

– Bare 30 prosent av våre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Da Akademiet for yngre forskere spurte om det samme for fire år siden, var tallet 50 prosent. Stadig færre ser forskning som en attraktiv karrierevei, på grunn av stor usikkerhet. Mange forskere vurderer å slutte. Det haster å gjøre noe, hvis vi ikke vil miste forskertalenter samfunnet vårt er helt avhengig av, sa Lind.

Undersøkelsen viser at over halvparten av de midlertidig ansatte (56 prosent) ser på det som lite realistisk å få en fast eller trygg jobb. Det er bare ett år siden statsråd Ola Borten Moe lovet å halvere midlertidigheten i akademia.

– Kampen for tryggere karriereveier med faste forskerjobber går altfor sent. Vi trenger at de unge forskerne sier klart og tydelig ifra. Dere kan ikke finne dere i dette, mente Lind.

De tre andre, unge forskerne i panelet delte sine erfaringer med finansieringssystemet, og fortalte om stemningen «på gulvet» etter uroen rundt Forskningsrådet og stansen i Fripro-tildelinger.

Astrid Marie Jorde Sandsør er forsker ved UiO, og har selv fått midler fra potten «Unge forskertalenter».

– For meg var disse midlene utrolig viktige. Jeg ser nå at det er flere som vurderer andre karrieremuligheter på grunn av den økonomiske situasjonen, fortalte hun.

Førsteamanuensis Are Skeie Hermansen støttet Sandsør.

– Det er hard kamp om disse tildelingene, og du har ikke så mange sjanser. Når Fripro stoppes, mister du loddet ditt ett år, og du har kanskje bare 3-4 lodd som ung forsker. Så for dem det gjelder betyr dette kuttet mye, sa han.

NIFU-forsker Lene Korseberg forsker på forskning. Hun minnet om at forskerkarrieren var uforutsigbar også før de økonomiske problemene i Forskningsrådet.

– Forskerkarrieren for unge har alltid vært uforutsigbar. For majoriteten er situasjonen derfor omtrent som før. Likevel er usikkerheten større. Du vet ikke når du kan søke, får færre sjanser, og det er vanskeligere å planlegge. Mitt inntrykk er at flere tenker at «det er ikke noe vits i å prøve en gang», sa hun.

Guro Lind er selv kreftforsker. Også hun har merket et skifte i stemning blant forskerne i sitt miljø.

– Jeg ser bevegelse i forskerjobben. Det er flere som søker seg mot privat sektor. De fleste forskere er jo veldig glade i jobben sin. Men når du kan sikre deg fast jobb med mindre arbeidsbelastning og høyere lønn et annet sted, er det klart det frister mange, sa Lind.

Hun minnet om at bildet er bredere enn bare Fripro.

– Det mangler nå en milliard kroner til Fripro. Det er alvorlig i seg selv. Men i tillegg ser vi et stramt statsbudsjett, med kutt i grunnbevilgninger for universiteter og høyskoler, og en lite forpliktende langtidsplan for forskning.

Samtidig mente Lind det finnes grunner til optimisme i arbeidet for tryggere karriereveier.

– Mitt klare inntrykk er at det skjer en politisk modning. Flere politikere enn før forstår problemet med midlertidighet og usikre karrierer. For noen år siden ville mange forsvart den skyhøye bruken av postdoktorer. I dag er alle enige i at noe må gjøres. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet en rekrutteringsstrategi, og det pågår et arbeid med revidering av ansettelsesforskriftene der blant annet vi i Forskerforbundet bidrar. Vi har troen på at vi kan få til endringer, slo Lind fast.

Debatten om forskningsfinansiering fortsetter på Forskningspolitisk seminar 8. november. Da kommer blant annet styreleder i Forskningsrådet Kristin Halvorsen, UiO-rektor Svein Stølen og fem stortingspolitikere for å diskutere temaet.