Knusende rapport om midlertidighet ved universiteter og høyskoler

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde 9. mars rapporten «Analyse av ekstern finansiering og midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren», utarbeidet av Proba samfunnsanalyse. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og målet har vært å undersøke hvordan ekstern finansiering påvirker bruk av midlertidige stillinger i den norske universitets- og høyskolesektoren.

Rapporten konkluderer blant annet med at:

• Økonomistyringsprinsippene i UH-sektoren gjør at forskerne må bære risikoen ved ekstern finansiering, gjennom midlertidige og usikre ansettelsesforhold
• Det er et paradoks at en stor andel av politisk prioriterte forskningsområder og toppsatsinger gjennom Forskningsrådets tildelinger går til å finansiere ansettelse av forskere uten fast og langsiktig tilknytning til institusjonene
• Postdoktorstillingen brukes ofte i strid med formålet, særlig ved at kvalifiseringsaspektet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad, slik at man står igjen med noe som i realiteten er en midlertidig forskerstilling
• Det bør undersøkes nærmere om dagens rekrutteringsmekanismer og karriereveier i UH-sektoren står i veien for målet om akademisk eksellens

I rapporten heter det blant annet at «måten som de politiske styringssignalene operasjonaliseres på gjennom finansieringsmekanismer, oppfattes som inkompatible med et av arbeidslivets hovedprinsipper».

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener rapporten viser store svakheter ved arbeidsgiverpolitikk og ledelse i universitets- og høyskolesektoren. I regjeringserklæringen har regjeringen lovet en «storrengjøring i arbeidslivet». Lind mener regjeringen så langt har sviktet i sin egen bakgård, nemlig i staten. En fjerdedel av de ansatte i staten arbeider i universitets- og høyskolesektoren.

– Denne rapporten bør leses grundig både i departementet og av alle som har lederansvar i universitets- og høyskolesektoren, og må føre til varige endringer i arbeidslivspolitikken i sektoren. Vi kan ikke akseptere at staten selv konsekvent bryter med et av hovedprinsippene i norsk arbeidsliv, nemlig retten til fast ansettelse. I universitets- og høyskolesektoren er bruken av midlertidighet langt over normalen i norsk arbeidsliv, og denne rapporten slår fast at det er statens egne styringsprinsipper som står i veien for storrengjøringen. Det er uakseptabelt, slår Lind fast.

Hun roser Ola Borten Moe for målsettingen om få midlertidigheten i UH-sektoren ned på nivå med arbeidslivet ellers, og for å ha bestilt rapporten.

– Borten Moe har stilt de riktige spørsmålene. Nå har vi svarene. Neste skritt må være konkrete politiske tiltak som sikrer flere forskere fast jobb i tråd med prinsippene i norsk arbeidsliv, mener Lind.

Hun kommer med flere klare anbefalinger.

– Det er mye som kan gjøres raskt. Arbeidet med en ny UH-lov pågår. Der må det tas grep som bidrar til å redusere adgangen til midlertidig ansettelser. Særlig er det viktig at postdoktorordningen strammes inn. Regjeringen er også i gang med å endre styrings- og finansieringssystemet for sektoren, og resultatet må bli et system som i større grad understøtter langsiktighet og forutsigbarhet, og ikke skyver all risiko over på enkeltforskerne. Det må videre bli enklere for institusjonene å skaffe handlingsrom til å videreføre ansatte mellom to prosjekter, og midler gitt fra regjeringen via Forskningsrådet bør ikke lenger regnes som eksterne midler. Til sist viser rapporten at det trengs et stort arbeid for endre holdninger og kultur i ledersjiktet i sektoren. Her bør Borten Moe starte med å innkalle sektoren til et hastemøte om rapporten og veien videre, avslutter Lind.

Se også: Forskerforbundets 20-punktsliste mot midlertidighet

Se også: Forskerbundets medlemsundersøkelse viser at bare 1 av 3 unge forskere, og bare 1 av 5 postdoktorer, vil anbefale andre unge en forskerkarriere