Ny rapport om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har NOKUT nå evaluert Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). «Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring» definerer ulike nivåer i det norske utdannings- og kvalifikasjonssystemet, og klassifiserer enkeltkvalifikasjoner etter nivået på det oppnådde læringsutbyttet.

I rapporten skisserer NOKUT tre ulike scenarier for et framtidig NKR:

• Et første scenario der NKR er et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner, utdanningskvalitet og administrasjon av utdanning
• Et annet scenario der rammeverket først og fremst retter seg inn mot å gjøre det relevant for arbeidslivet
• Og et tredje scenario som går i retning av et kvalifikasjonsrammeverk som retter seg mot, og skal legger til rette for, livslang læring

– Jeg legger til grunn at UH-sektoren, også de ansatte, vil bli koblet tett på den videre prosessen

Onsdag 24. mai ble sluttrapporten fra evalueringen presentert på OsloMet. Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel mottok rapporten på vegne av Kunnskapsdepartementet. Spesialrådgiver i Forskerforbundet, Åshild Olaussen, deltok i en påfølgende debatt om veien videre for NKR. Blant debattdeltakerne var det stor enighet om at NKR bør videreutvikles som et rammeverk for utdanningskvalifikasjoner. 

– Forskerforbundets utgangspunkt er at kvaliteten og tilliten til norsk høyere utdanning må ivaretas. Jeg strever litt med å se hvordan et arbeidslivsstyrt NKR kan etableres uten at det griper inn i den institusjonelle autonomien til universitetene og høyskolene, og snevrer inn det brede mandatet UH-sektoren har, uttalte Olaussen.

Hun viste til at forskning er et helt sentralt oppdrag for høyskolene og universitetene, og at undervisningen bygger på det vitenskapelige arbeidet. Det vil også bli vanskelig å ivareta Bologna-forpliktelsene dersom NKR endres i tråd med scenario nummer to, mente Olaussen.

I evalueringen kommer det tydelig fram at en stor utfordring med dagens NKR er at rammeverket forsøker å ivareta mange ulike og til dels motstridende formål på en gang.

– Forskerforbundet støtter rapportens anbefaling om at Kunnskapsdepartementet bør gjøre en skikkelig gjennomgang av formålsbeskrivelsene. Og jeg legger til grunn at UH-sektoren, også de ansatte, vil bli koblet tett på den videre prosessen, sa Olaussen.  

En stor diskusjon i forbindelse med revideringen av NKR, er hvorvidt rammeverket bør åpnes for  kvalifikasjoner fra fagskolene på nivå 6,7, og 8. I dag er det høyere utdanning og henholdsvis bachelorgrad, mastergrad og PhD som ligger på disse nivåene. I debatten viste Olaussen til evalueringsrapporten der det er tydelig at dersom NKR skal åpne for kvalifikasjoner fra yrkesfaglig høyere utdanning over nivå 5, må det være med forbehold om at felles nivå ikke innebærer felles gradsbetegnelser, studiepoeng eller liknende.