9 av 10 frykter dårligere undervisning
Ni av ti ansatte ved universiteter og høyskoler er bekymret for at nedskjæringene de nå opplever vil gi redusert undervisningskvalitet for studentene, viser en fersk undersøkelse.
08.11.2024
Forskerforbundets leder Guro Lind under markeringen mot kutt i kunnskapssektoren 22. oktober. Nå presenterer hun en medlemsundersøkelse som viser konsekvensene av kuttene.
Forskerbundet gjennomførte i uke 44 en undersøkelse blant sine medlemmer i universitets- og høyskolesektoren. Undersøkelsen fikk rundt 4200 svar, som gir en svarprosent på 33 prosent.
Bakgrunnen for undersøkelsen var den vanskelige økonomiske situasjonen i kunnskapssektoren, som over tid har gitt kutt, omstilling og nedbemanning ved universiteter og høyskoler over hele landet.
Svarene i undersøkelsen tyder på at kuttene nå rammer kjernevirksomheten ved universiteter og høyskoler:
- Ni av ti er bekymret for redusert undervisningskvalitet, seks av ti er veldig bekymret. Det pekes blant annet på økt fokus på å produsere studiepoeng på bekostning av forskning og kvaliteten i utdanningen, og på mindre praktisk erfaring for studentene.
- To av tre oppgir at deres egen arbeidssituasjon allerede er påvirket av nedskjæringer. De viktigste konsekvensene er økt stress og arbeidspress, dårligere arbeidsmiljø, mindre tid og ressurser til undervisning og oppfølging av studenter, og mindre tid og ressurser til FoU
- Samtidig er ni av ti bekymret for at nedskjæringer vil påvirke arbeidssituasjonen negativt i tiden framover. To av tre frykter for egen stilling og nesten alle er litt eller veldig bekymret for utvikling av eget fagområde, for at fagmiljøet vil svekkes og for negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.
- Undersøkelsen avsluttet med et åpent kommentarfelt. Det kom inn flere hundre kommentarer. Mange kommenterer redusert forskningskapasitet og kvalitetsfall i utdanning. Andre framhever stort arbeidspress og lite attraktive arbeidsvilkår.
Forskerforbundets leder Guro Lind mener tilbakemeldingene viser alvoret i situasjonen.
– Undersøkelsen viser at nedskjæringene går ut over undervisningstilbudet til studentene og forskningstiden til forskerne. Det er alvorlig for Norge, fordi vi sårt trenger både forskning og kompetent arbeidskraft, sier Lind.
Hun håper undersøkelsen vil vekke stortingspolitikerne som nå skal vedta statsbudsjettet for 2025.
– Regjeringen klarte nylig å finne ekstra midler til kommunene, med begrunnelsen at barnehager og skoler er en del av grunnmuren i velferden vår. Det samme kan absolutt sies om forskning og høyere utdanning. Mens våre naboland Sverige, Danmark og Finland nå satser stort på forskning, går Norge motsatt vei. Det vil true vår konkurransekraft og velferd i framtiden, mener Lind.