Mangler vern mot forskerhets

Universiteter og høyskoler mangler rutiner for å ta vare på forskere som opplever hets eller trusler. Det viser undersøkelsen «Akademisk frihet og medvirkning ved norske universiteter og høyskoler».

Article Image

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind er selv kreftforsker. Hun etterlyser bedre rutiner for å ta vare på forskere i stormen.

Bare 12 prosent av de tillitsvalgte ved universiteter og høyskoler er kjent med at det finnes velfungerende rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap.

Det viser undersøkelsen «Akademisk frihet og medvirkning ved norske universiteter og høyskoler», som bygger på svar fra Forskerforbundets tillitsvalgte ved norske universiteter og høyskoler.

To av tre tillitsvalgte mener dessuten at egen institusjon ikke ivaretar ansvaret for opplæring og bevisstgjøring om akademisk frihet.

– Vi vil presse på for å få på plass et bedre støtteapparat ved alle institusjoner

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener tallene er urovekkende.

–  Hets mot forskere er et betydelig demokratisk problem, og vi må gjøre mer for å ta vare på de forskerne som angripes for sin forskning. Universitets- og høyskoleloven er tydelig på institusjonenes ansvar. Alle institusjoner må drive aktiv opplæring i akademisk frihet, og ha gode rutiner for å støtte forskere i stormen. De har også et ansvar for å gjøre forskere og tillitsvalgte godt kjent med disse rutinene, sier Lind.

Undersøkelsen viser at over 20 prosent av de tillitsvalgte mener de ansattes mulighet til fritt å ytre seg offentlig, også om kontroversielle spørsmål, er dårlig ivaretatt ved egen institusjon. Det bekrefter inntrykket fra rapporten «Forskerne og offentligheten» fra 2021. Den viste at en av fire som forsker på kontroversielle fagfelt, har begrenset seg i formidlingen fordi de frykter hets eller kritikk.

–  Her har institusjonene en jobb å gjøre, påpeker Lind.

I fjor arrangerte Forskerforbundet seminaret «Å stå i stormen» for å dele erfaringer med forskerhets, og diskutere tiltak som kan gi et bedre støtteapparat. Nå trappes innsatsen opp.

–  For å hjelpe våre tillitsvalgte i arbeidet med bedre rutiner, har vi nå utarbeidet en nettressurs som skal gi de tillitsvalgte bedre verktøy. Vi vil presse på for å få på plass et bedre støtteapparat ved alle institusjoner, blant annet ved å lære av dem som har fått det til, sier Lind.

Nettressursen er tilgjengelig for tilltsvalgte via tillitsvalgtportalen. Forskerforbundet lanserer også egne nettsider om akademisk formidling og det å stå i stormen, tilgjengelig for alle medlemmer:. 

Viktige funn i undersøkelsen:

  • Bare 12 prosent av de tillitsvalgte ved universiteter og høyskoler er kjent med at det finnes velfungerende rutiner for å ivareta ansatte som utsettes for utilbørlig press eller hets som følge av formidling av forskning og kunnskap.
  • 40 prosent av de tillitsvalgte mener situasjonen for akademisk frihet er svekket de siste fem årene.
  • To av tre tillitsvalgte mener deres egen institusjon ikke ivaretar ansvaret for opplæring og bevisstgjøring om akademisk frihet.
  • Over 20 prosent av de tillitsvalgte mener ansattes mulighet til fritt å ytre seg offentlig, også om kontroversielle spørsmål, er dårlig ivaretatt ved egen institusjon.
  • Hver tredje tillitsvalgt mener de ansattes mulighet til selvstyre og medvirkning i faglige prosesser er dårlig ivaretatt.