Seier i Rikslønnsnemnda – hva nå?

20. november kom Rikslønnsnemnda med sin kjennelse i saken «Tvungen lønnsnemnd mellom Unio og staten». Tariffavtalen Unio og Akademikerne gikk til streik for å beholde våren 2024, er nå videreført fram til hovedtariffoppgjøret i 2026.

Unio stat-leder Guro Lind er glad for avgjørelsen.

– Dette er en viktig seier for oss, og en klok og prinsipiell avgjørelse av nemnda. Et annet utfall ville gitt en svekkelse av den frie forhandlingsretten, og overkjørt et klart flertall av de organiserte i staten, sier hun.

På ett område er Lind likevel skuffet over nemndas avgjørelse.

– Det ble en lavere lønnspott i vår avtale – 2,7 prosent mot 2,9 prosent på LO/YS-avtalen. Begrunnelsen er at vår avtale hadde høyere overheng fra i fjor, og Rikslønnsnemnda tok ikke hensyn til at vi med stor sannsynlighet vil ha lavere glidning i år. Vi er uenig i den vurderingen. I tillegg har Unio et noe senere virkningstidspunkt fordi vår streik ble avsluttet senere enn Akademikernes, forteller hun.

For Unios medlemmer gjelder lønnsjusteringene fra 5. juni. Fristen for de lokale lønnsforhandlingene er 15. februar. At utbetalingen av årets oppgjør utsettes til 2025, kan få skattemessige konsekvenser. Både Unio og Akademikerne har tatt spørsmålet opp med departementet, men lite tyder på at det er mulig å få gjort noe med dette.

Noen har hevdet at tariffavtalen «bare videreføres til 2026», men dette er helt naturlig, fastslår Lind.

– Avtaleperioden for hovedtariffavtalen i staten er to år, og i 2026 står partene uansett fritt til å fremme nye krav. Det ligger heller ingen føringer i nemndas kjennelse som partene må følge i neste hovedtariffoppgjør. Dersom staten igjen ønsker én felles avtale, må den ta det opp i forhandlingene på vanlig måte.

I kjølvannet av nemndas kjennelse forventer Unio en annen linje fra staten som arbeidsgiver.

– Regjeringen forsøkte å tvinge partene inn på en avtale de selv hadde diktert, uten reelle forhandlinger. Det holder ikke. Særlig ikke fra en regjering som gikk til valg på å styrke trepartssamarbeidet. Nå forventer vi en helt annen linje i statens arbeidsgiverpolitikk. Staten må spille med åpne kort, ha god dialog med alle parter, og sikre reell medbestemmelse, sier hun.

Lind er opptatt av at mye gjenstår i arbeidet for at utdanning skal lønne seg i staten, selv om kjennelsen i nemnda var en viktig seier.

– Vi arbeider systematisk for å gjøre noe med en situasjon som har utviklet seg over mange år. Statsansatte med høyere utdanning har sakket akterut lønnsmessig, og har ikke fått ta del  i lønnsutviklingen som resten av samfunnet har hatt. Dette er ikke snudd i en håndvending. Men tariffavtalen vår er et viktig skritt i riktig retning, fordi og gjør at vi kan bygge på vår egen lønnspolitikk: At utdanning, kompetanse, ansvar og risiko skal lønne seg.

Hun vil takke medlemmene fra fjorten ulike Unio-forbund som bidro i vårens streik.

– Streik er et virkemiddel vi ikke vil bruke for ofte, men i vår var det helt nødvendig. Vi streiket for den frie forhandlingsretten, og vi vant. Jeg vil takke alle Unio-medlemmene som tok denne kampen i vår. Nå er vi på oppløpssiden og de lokale kollektive lønnsforhandlingene kan endelig starte. Våre tillitsvalgte fikk til veldig gode lokale løsninger i fjorårets oppgjør, og jeg er trygg på at de får til det samme igjen, avslutter hun.