Statsbudsjettet 2025: Tøffe kutt for UH, nedgang i forskningsbevilgningene
Her finner du en gjennomgang av regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025, som ble lagt fram 7. oktober.
11.10.2024
Regjeringen la 7. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen bruker rekordmye oljepenger, men prioriterer ikke et løft for forskning eller høyere utdanning. Tvert imot er budsjettforslaget preget av tøffe kutt for universiteter og høyskoler, og en nedgang i forskningsbevilgningene:
- Statlige universiteter og høyskoler får en realnedgang i bevilgningene på 1,3 prosent, sammenlignet med saldert budsjett for 2024
- Ifølge avisen Khrono betyr budsjettforslaget at 26 av 33 universiteter og høyskoler får mindre å rutte med neste år
- De samlede forskningsbevilgningene har en realnedgang på 3,49 prosent. Dette gir en FoU-andel i statsbudsjettet på 0,89 prosent, langt under målet om én prosent av BNP.
Det er også positive nyheter i budsjettforslaget. Det er et godt budsjett for museumssektoren, og det er svært positivt at ordningen «retur EU» nå er på åpen ramme, som sikrer forutsigbarhet for forskningsinstituttene på den europeiske arenaen.
Universiteter og høyskoler
Universiteter og høyskoler står dag i en krevende økonomisk situasjon, preget av nedskjæring og omstilling. Over hele landet skjer det nå kutt i studietilbud, nedleggelser av fag, kutt i forskningstid og oppsigelser av ansatte.
Med regjeringens forslag til statsbudsjett vil institusjonene måtte kutte enda mer. Universiteter og høyskoler får nemlig en realnedgang i bevilgningene på 1,3 prosent, som innebærer at de får mindre penger å rutte med neste år. Avisen Khrono har funnet at dette gjelder hele 26 av 33 institusjoner i universitets- og høyskolesektoren.
Realnedgang betyr at veksten i bevilgninger er lavere enn lønns- prisveksten, som i realiteten betyr mindre økonomisk handlingsrom kommende budsjettår. Universitetene og høyskolene får en nominell vekst i bevilgningene på 2,4 prosent. Justert for lønns- og prisvekst innebærer dette imidlertid en realnedgang på 1,3% og dermed dårligere økonomi enn i dag.
Kuttene skyldes i hovedsak tre forhold: Utfasing av studieplasser og rekrutteringsstillinger bevilget under pandemien (i alt 656,2 mill.), kuttet på 80,7 millioner i forventet inntekt fra studieavgift fra studenter utenfra EU/EØS, og et direkte kutt beskrevet som «inndekning til nye satsinger» (167 millioner i år, mot 437 mill. i 2024) . Disse kuttene i institusjonenes grunnbevilgninger (først Solberg-regjeringens ABE-kutt og deretter Støre-regjeringens omprioriterings-kutt) beløper seg nå til 2,75 milliarder siden 2015. Den store nedgangen i grunnbevilgninger er direkte i strid med Hurdals-plattformen, der regjeringen lovet å øke grunnfinansieringen.
Regjeringen legger vekt på at budsjettforslaget likevel ligger 0,2 prosent over statsbudsjettet i 2019, som var det siste før de ekstraordinære økonomiske tiltakene knyttet til pandemien. Det er imidlertid verdt å merke seg at studenttallet i dag er langt over 2019-nivå. Det er nærmere 20.000 flere studenter i dag. Antallet publiseringspoeng har også økt, med om lag syv prosent.
Av nye satsinger i budsjettforslaget, kan nevnes 7,6 millioner til 50 studieplasser i medisin, 1,5 millioner til 10 nye studieplasser i veterinærmedisin, og 5,2 millioner til 100 nye studieplasser i IKT. Ingen nye byggeprosjekter for UH-sektoren settes i gang over statsbudsjettet i 2025.
Studentene
Regjeringen kutter 22 millioner kroner ved å innføre egenbetaling for studenter som vil ta opp igjen eksamen. Dette forslaget er ikke konsekvensutredet. Regjeringen foreslår også å inndra ytterligere 80 millioner kroner i forbindelse med innføring av studieavgift for utenlandsstudenter. Norsk studentorganisasjon mener dette er endringer som bryter med gratisprinsippet i norsk høyere utdanning, og «innfører skolepenger i små doser».
Statsbudsjettet innebærer også en realnedgang i studiefinansieringen.
Forskning
Den samlede forskningsbevilgningen i statsbudsjettet er beregnet til 48,5 milliarder kroner. Det innebærer en nominell vekst på 0.4 prosent og en realnedgang på 3,49 prosent. Regjeringen sier dette i hovedsak skyldes to tekniske endringer, som ikke påvirker den faktiske forskningsaktiviteten: Endret budsjettmodell for Forskningsrådet og endret kontingent til Horisont Europa.
Dette forandrer imidlertid ikke hovedbildet, som er at Norge velger å investere mindre penger i forskning og utvikling enn i fjor. Med lavere EU-kontingent, kunne regjeringen valgt å øke andre viktige satsinger. Dette hadde vært i tråd med nylige forskningssatsinger i våre naboland Sverige og Danmark, og diskusjonen i EU. Der framholdes en økt forskningssatsing som avgjørende for landets framtidige konkurransekraft.
I regjeringserklæringen lovet regjeringen å videreføre treprosentsmålet for forskning (én prosent av BNP til offentlig finansiert forskning, to prosent i bidrag fra næringslivet), men den offentlige FoU-andelen er nå nede i 0,89 prosent av BNP (0,96 dersom man inkluderer statlig andel av Skattefunn). Dette er en nedgang fra 2024 hvor andelen lå på henholdsvis 0,93 prosent og 1,0 (inkl. skatte-funn). Norges forskningsinnsats er i utgangspunktet lav sammenlignet med våre naboland. Både målt som andel av BNP og som FoU-investering per innbygger ligger Norge bak Sverige, Danmark og Finland. Dette budsjettet øker avstanden til de nordiske landene.
Statsbudsjettforslaget innebærer også en klar nedgang i flere av departementenes FoU-andel. Disse endringene må imidlertid sees i sammenheng med overgang til ny budsjettmodell for Forskningsrådet, som gjør at «løyvingsbehovet over tilskotspostar til Forskningsrådet for fleire departement er lågere i 2025 enn i 2024». Likevel: Statsråd Oddmund Hoel og hans forgjenger Sandra Borch har hatt det som en hovedambisjon å øke forskningssatsingen utenfor Kunnskapsdepartementet. Med unntak av Forsvarsdepartementet ser vi få spor av denne ambisjonen.
Forskningsinstituttene
Det er svært positivt at regjeringen vil sørge for at ordningen «Retur-EU» nå blir på åpen ramme. Det er i tråd med Forskerforbundets innspill til statsbudsjett for 2025, og en viktig endring for instituttsektoren. En forutsigbar og tilstrekkelig ramme for Retur-EU er en forutsetning for forskningsinstituttenes deltakelse i Horisont Europa.
Grunnbevilgningene til forskningsinstitutter står på stedet hvil eller får en realnedgang i bevilgningen for 2025. På grunn av flytting av poster er det imidlertid usikkerhet knyttet til de eksakte tallene. Den store budsjettvinneren er Forsvarets forskningsinstitutt, som får en kraftig økning i bevilgningene.
Forskerforbundet er bekymret for situasjonen ved flere forskningsinstitutter. Ikke minst gjelder dette Havforskningsinstituttet, som har stått i krevende nedskjæringer og risikerer et stort underskudd i 2025 og nedbemanning av nærmere 100 ansatte. Forskning og overvåking på hav og kyst er avgjørende for at forvaltningen og politikere kan ta kunnskapsbaserte valg. Men budsjettet for 2025 legger ikke opp til noen økning i rammen, og alt i alt vil budsjettet innebære videre nedbygging av Havforskningsinstituttet.
Arkiv, museum, bibliotek
Jevnt over er dette et godt budsjett for museene, med økning i bevilgninger til drift og ferdigstilling av bygg i flere regioner. Det er også gledelig at Familie- og kulturdepartementet sin budsjettproposisjon er så tydelig på forskning som en viktig oppgave for museumssektoren. Ikke minst er økningen i bevilgningene på 50 millioner som skal gå til digitaliseringskapasitet, en fin anerkjennelse av det viktige arbeidet som er gjort ved Nasjonalbiblioteket over tid.
Heller ikke i år er det utnevnt nye statsstipendiater. Det er et tap for norsk kulturliv at regjeringen ser ut til å avvikle denne ordningen.
Helsesektoren
Den samlede forskningsbevilgningen til regionale helseforetak har en nominell økning på 3,9 prosent og en realøkning på 0,1 prosent. Med andre ord en tilnærmet nullvekst. Dette står i motsetning til regjeringens tidligere signaler om at departementenes forskningsbevilgninger skal øke som ledd i den nasjonale forskningsinnsatsen.
Den samlede bevilgningen til Folkehelseinstituttet har realvekst, men det skyldes i helhet overførte midler fra regionale helseforetak i forbindelse med at FHI har overtatt Kreftregisteret.