Fagskolemeldingen: Grundig og godt balansert

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland la fredag 14. mars fram stortingsmeldingen «Fagfolk for en ny tid». Med den nye stortingsmeldingen vil regjeringen «løfte fagskolene gjennom styrket finansiering, mer frihet og flere karriereveier for fagarbeidere». 

Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo mener det er en viktig melding som er lagt fram.

– Jeg vil gratulere med en grundig stortingsmelding, som vil bidra til økt anerkjennelse og bedre vilkår for fagskolene, sier hun.

Samtidig roser hun regjeringen for å balansere flere viktige hensyn på en god måte.

– Målet må være en god arbeidsdeling mellom fagskoler, høyskoler og universiteter, som til sammen sikrer samfunnet vårt den kompetansen vi trenger. I tillegg er det viktig å unngå forvirring rundt gradsbetegnelser, så studentene får forutsigbare utdanningsløp. Regjeringen har landet en løsning som sikrer nettopp dette, og det fortjener den ros for, sier Slottemo.

Mye av diskusjonen har vært knyttet til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR), og de ulike nivåene der. Regjeringen har valgt en løsning der den foreslår en egen yrkesfaglig søyle i NKR. Slik sikrer den fagskolenes mulighet for å kunne tilby mer komplekse utdanninger. Samtidig trekkes en tydelig grense mot de akademiske, forskningsbaserte utdanningene ved høyskoler og universiteter. Regjeringen slår også fast at bachelor og master er akademiske gradsbetegnelser som tilhører høyere utdanning.

– Det er viktig at meldingen er tydelig på dette punktet, fordi gradsstrukturen i høyere utdanning er felles for de europeiske landene i Bologna-samarbeidet. Felles krav til nivå, omfang og kvalitetssikring, sikrer forståelse og tillit til utdanningssystemene på tvers av landegrenser, slår Slottemo fast.

Enkelte aktører har vært kritiske til at studiepoeng fra fagskolen ikke kan konverteres til ECTS, som er en standard som ligger til grunn for internasjonal studentmobilitet. Regjeringen skriver i meldingen at det er mange usikkerheter ved eventuell bruk av ECTS i høyere yrkesfaglig utdanning, og vil derfor utrede hvilke konsekvenser en eventuell endring kan få. Slottemo støtter dette.

– Det er klokt at regjeringen ikke ukritisk åpner for en slik endring. Det er viktig å ikke skape forvirring i det europeiske utdanningssamarbeidet, og det er særlig uheldig om en tilknytning til ECTS bidrar til en akademisering av fagskolene. Det er derfor nødvendig med en grundig utredning, avslutter hun.