Tillitsvalgte om kutt og omstilling i kunnskapssektoren

Landsrådet startet med diskusjoner i valgkretsene med gjennomgang av aktuelle saker, innspill til Medbestemmelsesundersøkelse og politisk uttalelse.

Vi tok en prat med tre tillitsvalgte som er berørte av kutt og omstilling ved sin institusjon. Hvordan opplever de at budsjettkuttene påvirker sin institusjon, hvordan er rollen som tillitsvalgt i en slik prosess og hva er deres råd til politikerne? Her er hva de hadde å si. 

Nils Olav Handegard, tillitsvalgt ved Havforskningsinstituttet

Hvordan opplever du at budsjettkuttene påvirker din institusjon?

Timesatsane er justert opp slik at vi får færre timar innan budsjetta for prosjekta våre. Vi må levera meir for færre timar, og i mange tilfelle går det ikkje opp. Dette er spesielt utfordrande der vi har eksternt finaniserte prosjekt. I tillegg aukar konkurransen om eksterne midlar via NFR, EU og andre, som og ynskjer at vi gjer meir for midlane vi får tildelt. For at dette skal gå opp må vi jobba meir effektivt, og auka digitalisering og automatisering vert peika på som løysinga. Støttefunksjonane innan digitalavdelinga vår vert difor styrka samstundes som det er sluttpakkar og naturleg avgang i forskingsgruppene. I tillegg opplever mange medlemer at domenekunnskapen ikkje i god nok integrert i digitaliseringsprosessen, som i stor grad er styrt frå digitalavdelinga vår. Det er ikkje uvanleg at slike digitaliseringsprosessar feilar, både i offentleg og privat sektor. Vi opplever det som ein risikabel strategi.

Hva betyr situasjonen for deg som tillitsvalgt?

Det er større pågang av medlemmer som er bekymra for kva som skjer, og eg trur ikkje det vert mindre frametter.

Hva er ditt råd til politikerne?

Ideen om at vi kan effektivisera oss bort frå reduksjon i våre budsjett kan verta ei sovepute for dei som tek avgjerder. Vi skal jobba mot å effektivisera prosessane våre, men ein større reduksjon budsjetta vil få konsekvensar for kva vi er i stand til å levera. I tilleg vert vi oppmoda om å auka andelen eksternt finansierte prosjekt, og vi risikerer at det fører til ei dreiing bort frå samfunnsoppdraget. Rådet må vera at ein får det ein betalar for.

Ragnar Knudsen, hovedtillitsvalgt ved Høgskolen i Østfold

Hvordan opplever du at budsjettkuttene påvirker din institusjon?

På flere måter:

Usikkerhet for veldig mange, noe som vi ser påvirker både de enkelte og arbeidsmiljøene. Vi er nå i gang med kartleggingssamtaler for omstilling, som omfatter en god del flere enn det antallet som kan risikere å bli overtallige.

En rekke studietilbud er vedtatt lagt ned av høgskolestyret, på alle nivåer, men de vil være i drift så lenge vi har studenter med rett til å fullføre. Under omstillingen vil det være en konkurransesituasjon mellom flere om både innplassering etter nye bemanningsplaner, og om muligheter for annet passende arbeid på høgskolen. I dette er vi svært opptatt av den siden av tillitsvalgtrollen som innebærer å prøve å bidra til at dette forløper mest mulig objektivt saklig og konfliktdempende.

Forskningstiden er foreløpig fredet, men flere opplever nok en reell reduksjon gjennom at det nok er vanskeligere å få tilslag på ekstra FOU-tid utover standardrammen for stillingsgruppene. Vi tror det kan bli et økt press rundt forskningstiden i de kommende årene, også gitt regjeringens økonomiske incentiver som peker mot å prioritere utdanning, undervisning og gjennomstrømning.

Studentene har høyeste prioritet hos våre ansatte, uansett rammene rundt.

Hva betyr situasjonen for deg som tillitsvalgt?

Det er naturligvis en økt pågang for veiledning og råd knyttet til den enkeltes usikre arbeidssituasjon og til deltakelse som bisitter i kartleggings- og innplasseringssamtaler.

Siden det er en omstillingsprosess som er vedtatt og skal gjennomføres i løpet av kort tid, er det relativt altoppslukende, og det er vanskelig å få satt andre viktige strategiske saker som vi jobber med på kartet ovenfor ledelsen. Vi har tidligere år avtalt en total partssammensatt gjennomgang av absolutt alt som omfatter og regulerer personalpolitikk og arbeidsvilkår for ansatte ved HiØ, etter å ha jobbet i flere år med lønnspolitikk og å heve HiØ fra bunnsjiktet opp til midtsjiktet på lønn i sektoren, men dette arbeidet er satt på hold.

Hva er ditt råd til politikerne?

Flere av fjellvettreglene er absolutt nyttige å se på når man har med styring av kunnskapssektoren og det fremtidige nasjonale gullet for landet vårt å gjøre.

Bidra til å ivareta mangfoldet i kunnskapssektoren, og tenk «samfunnsnytte» i et bredere perspektiv enn det som nå gjøres.

Lisbeth Aune, hovedtillitsvalgt ved NTNU

Hvordan opplever du at budsjettkuttene påvirker din institusjon?

Budsjettkuttene har påvirket NTNU i stor grad og har medført usikkerhet blant mange ansatte. Studietilbud legges ned og flere ansatte har fått dårligere arbeidsbetingelser, med blant annet kutt i forskningstid/FoU tid. NTNU var preget av en rekke omorganiseringsprosesser hvor det ved flere enheter har vært fare for oppsigelser. Flere ansatte har tatt sluttpakker, og noen fagmiljø/studieprogram legges ned. Det er klart at slike prosesser påvirker arbeidsmiljøet. Vi har mange gode fagmiljø på NTNU som det har tatt år å bygge opp. Og en ser hvor lett det er å rive de ned. Fjoråret har vist oss at det er viktig å kjempe mot dette. Ansatte har mistet gode kolleger og vi ser at de samme arbeidsoppgavene gjøres av færre ansatte. Vi er bekymret for hvor bærekraftig denne løsningen er, både på kort og lang sikt.

Vi kan ikke fortsette å springe fortere, så antall oppgaver må tas ned. Vi er bekymret for ansatte sine betingelser når det gjelder arbeidsvilkår og forskningstid. Vi er også meget bekymret for neste gang universitetet ikke har kontroll på sin økonomi og at det skal bli lettere å si opp ansatte.

Det spares på alle hold, og det gir et betydelig press på våre medlemmer. I verste fall dreier det seg om oppsigelser, men det kan også dreie seg om andre arbeidsvilkår, som blant annet kompensasjonstillegg, reiser, forskningstid, forskertermin med mer.

Det er en bekymring for press på medbestemmelse og at vi får en omkamp om avtalte spilleregler.

Hva betyr situasjonen for deg som tillitsvalgt?

Som tillitsvalgt betyr denne situasjonen en økt arbeidsmengde og et større ansvar for å sikre at rettighetene til de ansatte ivaretas. Jeg ser hvordan kuttene påvirker arbeidsmiljøet og trivselen til de ansatte, og det blir viktigere enn noen gang å være til stede og støtte medlemmer som opplever usikkerhet rundt sine arbeidsvilkår.

Situasjonen er svært krevende for alle parter. Det gjør noe med oss som tillitsvalgte å se medlemmer som står i fare for å miste jobben, og at dette resulterer i at andre får økt arbeidsbelastning og at fagmiljøer raseres.

Det gir også et økt behov for bistand, og vi møter medlemmer som står i dyp krise, dette får ikke bestandig frem det beste i folk. Det er et stort ansvar å gi råd til ledelse, hvor vi har drøfting og forhandlingsrett på forhold som er avgjørende for arbeidsforholdet til våre medlemmer

Vår oppgave er å stå opp for de ansatte, sikre at deres stemme blir hørt og kjempe for at kunnskapsarbeidere får de arbeidsvilkårene de trenger for å gjøre den viktige jobben sin.

Hva er ditt råd til politikerne?

Jeg har vanskelig for å se hvordan de store samfunnsutfordringene skal løses uten at det satses mer på utdanning og forskning. Vi trenger langsiktige investeringer som gir gode og trygge arbeidsplasser. Både for å opprettholde kvaliteten i sektoren og for å sikre fremtidig rekruttering.

Utdanning og forskning er langsiktige investeringer som Norge er avhengig av for å møte fremtidens samfunnsutfordringer. Å kutte i budsjettene til høyere utdanning kan føre til en svekkelse av vår nasjonale konkurransekraft, innovasjonsevne og fremtidige velferd. Politikken bør derfor prioritere langsiktig finansiering av universitets- og høyskolesektoren og sikre at akademiske ansatte har nødvendige ressurser til å drive forskning og undervisning av høy kvalitet.

UH-sektoren spiller en viktig rolle i Norges beredskap på flere måter, både med forskning som styrker samfunnets evne til å møte kriser og utdanning av fagfolk som er avgjørende i nasjonal beredskap.