Digitalt samarbeid mellom fagforeningene i Europa

HERSC er en viktig arena for erfaringsutveksling om akademisk frihet, arbeidsvilkår, finansiering og styring av høyere utdanning og forskning, sier fagsjef Jorunn Dahl Norgård. 

– Denne gangen var møtet digitalt. Det er selvsagt ikke helt det samme, men heldigvis kjenner vi hverandre godt etter hvert og det er absolutt en fordel når dialogen skjer på skjerm. 

Blant sakene på dagsorden sto blant annet forberedelser til ETUCE-kongressen i november, de negative konsekvensene av kutt i offentlig finansiering, og tiltak for attraktive karrierer i høyere utdanning og forskning. Komitemedlemmene diskuterte også de alarmerende konsekvensene av at ytre høyre har sterk frammarsj i en rekke europeiske land. Det påvirker utdannings- og forskningspolitikken, begrenser den akademiske friheten, institusjonenes autonomi og ikke minst kunnskapens betydningen for en demokratisk og bærekraftig samfunnsutvikling.  

Denne utviklingen gjør fagforeningssamarbeidet enda viktigere. Vi ser en tendens til økende nasjonalisme og til at det europeiske samarbeidet knaker i sammenføyningene. Det gjelder dels EU-samarbeidet, men i noen grad også Bologna-prosessen. 

HERSC følger Bologna-prosessen tett og er glad for at betydningen av arbeidsvilkår i UH-sektoren nok en gang er løftet fram som en forutsetning for kvalitet i undervisning og læring. Det ser vi av kommunikeet som ble vedtatt på ministermøtet i Tirana i mai.

– At de ansattes arbeidsvilkår vektlegges i kommunikeet er ikke en selvfølgelighet, men et resultat av fagforeningenes systematiske påvirkningsarbeid. Det skal vi være fornøyd med. Samtidig er det grunn til en viss uro for Bologna-samarbeidets framtid. Denne gangen var det få utdannings- og forskningsministre som prioriterte ministermøtet, og EUs målsetting om etablering av et felles europeisk utdanningsområde blir på mange måter en konkurrerende prosess. At EU har et sterkt engasjement for høyere utdanning er selvsagt viktig, samtidig må vi fortsatt klare å se disse to prosessene i sammenheng, sier fagsjefen.  

På møtet vedtok HERSC to dokumenter som blir viktige i tiden framover. Det ene var innspill om videre arbeid i Bologna-prosessen. Her vektlegges blant annet at de ansattes organisasjoner må sikres en sterk stemme og at de grunnleggende verdiene som samarbeidet er tuftet på må ivaretas. Det andre var innspill fra ETUCE til EU-kommisjonen i forbindelse med utviklingen av et rammeverk for akademiske karrierer og etablering av en felles europeisk grad. Dette er en del av EUs høyere utdanningspakke  som skal diskuteres i november og vedtas våren 2025. 

På HERSC-møtet ble det også vedtatt en resolusjon om høyere utdanning og forskning, som etter planen skal vedtas på ETUCE-kongressen i november. Resolusjonen tar utgangspunkt i flere negative utviklingstrekk som nå preger europeisk høyere utdanning og oppfordrer medlemsorganisasjonene til å intensivere sitt arbeid med å sikre solid offentlig finansiering, verne om den akademiske friheten og styrke medbestemmelsen. 

– Dette møtet var det siste i denne kongressperioden, men arbeidet avsluttes på ingen måte. På ETUCE-kongressen i november legges grunnlaget for videre samarbeid i HERSC. Vi har nå takket av noen representanter, mens andre satser på å fortsette. Det er viktig for å ivareta kontinuiteten, samtidig er det bra at vi også får inn nye krefter. Utfordringene står i kø og vi trenger at HERSC setter dagsorden i ETUCE, understreker Norgård.