Forskerforbundets kutt-undersøkelse: 9 av 10 frykter dårligere undervisning

Forskerbundet gjennomførte i oktober en undersøkelse blant sine medlemmer i universitets- og høyskolesektoren. Undersøkelsen fikk rundt 4200 svar, som gir en svarprosent på 33 prosent.

Bakgrunnen for undersøkelsen var den vanskelige økonomiske situasjonen i kunnskapssektoren, som over tid har gitt kutt, omstilling og nedbemanning ved universiteter og høyskoler over hele landet.

Svarene i undersøkelsen tyder på at kuttene nå rammer kjernevirksomheten ved universiteter og høyskoler:

• Ni av ti er bekymret for redusert undervisningskvalitet, seks av ti er veldig bekymret. Det pekes blant annet på økt fokus på å produsere studiepoeng på bekostning av forskning og kvaliteten i utdanningen, og på mindre praktisk erfaring for studentene.
• To av tre oppgir at deres egen arbeidssituasjon allerede er påvirket av nedskjæringer. De viktigste konsekvensene er økt stress og arbeidspress, dårligere arbeidsmiljø, mindre tid og ressurser til undervisning og oppfølging av studenter, og mindre tid og ressurser til FoU
• Samtidig er ni av ti bekymret for at nedskjæringer vil påvirke arbeidssituasjonen negativt i tiden framover. To av tre frykter for egen stilling og nesten alle er litt eller veldig bekymret for utvikling av eget fagområde, for at fagmiljøet vil svekkes og for negative konsekvenser for arbeidsmiljøet.
• Undersøkelsen avsluttet med et åpent kommentarfelt. Det kom inn flere hundre kommentarer. Mange kommenterer redusert forskningskapasitet og kvalitetsfall i utdanning. Andre framhever stort arbeidspress og lite attraktive arbeidsvilkår.

Vil vekke politikerne

Forskerforbundets leder Guro Lind mener tilbakemeldingene viser alvoret i situasjonen.

– Undersøkelsen viser at nedskjæringene går ut over undervisningstilbudet til studentene og forskningstiden til forskerne. Det er alvorlig for Norge, fordi vi sårt trenger både forskning og kompetent arbeidskraft, sier Lind.

Hun håper undersøkelsen vil vekke stortingspolitikerne som snart skal vedta statsbudsjettet for 2025.

– Regjeringen klarte nylig å finne ekstra midler til kommunene, med begrunnelsen at barnehager og skoler er en del av grunnmuren i velferden vår. Det samme kan absolutt sies om forskning og høyere utdanning. Mens våre naboland Sverige, Danmark og Finland nå satser stort på forskning, går Norge motsatt vei. Det vil true vår konkurransekraft og velferd i framtiden, mener Lind.

Nylig inviterte partiet Venstre til et krisemøte på Stortinget for å diskutere situasjonen i universitets- og høyskolesektoren. På møtet etterlyste nestleder Abid Raja en høyere og tydeligere stemme fra sektoren som nå rammes av kutt. Lind er helt enig.

– Lederne i kunnskapssektoren har brukt innestemme og knapt nok det, mens kuttene har fått stadig større konsekvenser. Nå må vi si tydelig ifra. Ikke minst må vi få fram alt det viktige vi bidrar med i samfunnet, og hvilke alvorlige konsekvenser det vil få hvis vi ikke investerer nok i kunnskap og forskning, avslutter Lind.

(Artikkel i Forskerforum 10/2024)