Læring over landegrensene

Utviklingen er tydelig over hele Europa: Stadig flere forskere ansettes på korte, midlertidige kontrakter, og stadig mindre av forskningen finansieres av langsiktige grunnbevilgninger. Konkurransen, både mellom institusjoner og forskere, blir stadig tøffere.

Få land kjenner så godt til denne moderne forskerhverdagen som Storbritannia. Landet har et forskningssystem der prosjektbaserte, midlertidige kontrakter, stort publiseringspress og stadig sterkere nytteorientering er hovedregelen. Her får ansatte gjerne betalt per undervisningstime, men ikke for forberedelse og oppfølging av studenter. Finansieringen av forskning og utdanning er i stor grad markedsbasert, og det er et voldsomt press på de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. En rapport fra UCU viser at de ansatte i snitt jobber syv dagers uker for fem dagers lønn.

Midt oppe i dette forsøker fagforeningen The University and College Union (UCU) å manøvrere til beste for sine 120.000 medlemmer. Nylig besøkte Forskerforbundets hovedstyre UCU i London, og nestleder Kristian Mollestad mener norske fagforeninger har mye å lære av deres arbeid.

– Det vi har sett i Storbritannia de siste tiårene, er på mange måter ekstremversjonen av trendene i Europa. For en fagforening er det utrolig krevende å møte en slik utvikling, og ivareta medlemmenes interesser. Hvordan mobiliserer du medlemmer som er konstant overarbeidet, trenger hver krone de tjener på jobb og står nesten uten stillingsvern, spør Mollestad.

Streikerett under press

De siste årene har en samlet britisk fagbevegelse kjempet for å ivareta streikeretten. Myndighetene vedtok i 2016 endringer som gjør det vanskelig for fagforeningene å få tilstrekkelig oppslutning fra medlemmene til å kunne gjennomføre en lovlig streik. Arbeidsgiverforeningen anbefaler at de ansatte ikke får full lønn hvis de ikke klarer å jobbe inn det tapte fra dagene de har streiket.

– Hele grunnlaget for fagforeninger hviler på muligheten til streik, og disse angrepene på streikeretten er svært alvorlige. Forskerforbundet sendte solidaritetsbrev til UCU i januar i år, og arbeider for å ivareta streikeretten gjennom våre internasjonale fagforeningssammenslutninger EI og ETUCE. Det er ingen grunn til å tro at ikke politikere i andre land kan la seg inspirere av fagforeningsknusingen i Storbritannia, mener Mollestad.

Han forteller at Forskerforbundets hovedstyre fikk mye igjen for besøket hos UCU.

– For det første er det nødvendig å lære av den politiske utviklingen i Storbritannia. Det handler om hvor galt det kan gå når høyere utdanning overlates til markedet, og hvor viktig det er å sikre et anstendig arbeidsliv. For det andre kan vi lære mye av hvordan UCU klarer å mobilisere medlemmene, organisere politiske markeringer, kampanjer og streiker, og bli en politisk kraft i samfunnet, sier Mollestad.

For selv om situasjonen er ulik for norske og britiske forskere, har de også mye felles.

– Mye er forskjellig, men den forskningspolitiske diskusjonen i Norge og Storbritannia er påfallende lik: Midlertidige ansettelser, merarbeid, økt konkurranse, publiseringspress. Vi lærer av deres erfaringer, og de lærer også av våre. Til syvende og sist handler det om internasjonal solidaritet og internasjonalt samarbeid. 

(Artikkel i Forskerforum 8/2023)