Ny Kunnskapsallianse krever forskningsløft

Mens norske forskningsinvesteringer gikk ned med 3,5 prosent i forrige statsbudsjett, har våre naboland lansert kraftige forskningssatsinger. Den danske regjeringen setter av 15 milliarder til grønn forskning og innovasjon. Den svenske regjeringen øker forsknings- og innovasjonsbudsjettet med 6,5 milliarder. Og i Finland er det tverrpolitisk enighet om en forpliktende plan for å øke forskningsinvesteringene til fire prosent av BNP.

Sammen med åtte andre organisasjoner har Forskerforbundet etablert Kunnskapsalliansen, med krav om en lignende satsing her hjemme. 

– I EU har Draghi-rapporten utløst en stor debatt om sviktende innovasjon og konkurransekraft, og våre nordiske naboer har forstått alvoret. Men i Norge går vi motsatt vei, og kutter i kunnskapsinvesteringene. Vår beskjed til stortingspolitikerne er at det er en uklok prioritering, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

Den nyvalgte forbundslederen håper Kunnskapsalliansen vil bidra til et større politisk press for nødvendige investeringer i kunnskap.

– Forskning er ikke bare en utgiftspost, det er en investering som gir stor avkastning. Mindre investeringer i kunnskap i dag, fører til et fattigere samfunn i morgen. Det har ikke Norge råd til, sier han.

I en Kunnskapserklæring foreslår de ni organisasjonene å øke offentlige investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030. Erklæringen ble lagt fram samme dag som høringen om regjeringens Perspektivmelding.

– Forskningsminister Oddmund Hoel har sagt at regjeringen vil tilbake til «normalnivået i 2019». Men det Norge trenger nå, er en regjering som ser framover mot 2060, slik de gjør med Perspektivmeldingen. Regjeringen vil aldri løse de store samfunnsutfordringene uten å satse mer på kunnskap. Både norsk velferd og samfunnsberedskap er avhengig av et taktskifte i kunnskapspolitikken, sier Sæther.