Stipendiatvekst ga medlemsrekord

Aldri før har flere vært medlem av Forskerforbundet. En av dem er Maren-Helene Høie Degnes, stipendiat ved Fødeavdelingen på Rikshospitalet i Oslo. I likhet med over 500 andre doktorgradsstipendiater, meldte hun seg inn i Forskerforbundet i 2019.

Bakgrunnen var stipendiatenes lønnsnivå på jobben.

– Lønna til stipendiater på sykehusene ligger lavere enn i staten, og lønnsveksten er tilnærmet null sammenlignet med både staten og samfunnet ellers. Det vil jeg gjerne gjøre noe med. Jeg diskuterte med Forskerforbundets tillitsvalgte her på Rikshospitalet, som kunne hjelpe meg med å ta saken min videre. Derfor ble Forskerforbundet et naturlig sted å engasjere seg for meg, sier Degnes.

Hun er utdannet bioinformatiker fra NMBU og tilhører forskergruppen Mor-foster-interaksjon, der hun forsker på proteiner som produseres av morkaken.

– Vi forsøker å forstå fysiologien til morkaken. Det er et organ det er utfordrende å forske på, siden det er så utilgjengelig. Forskergruppen har utviklet en egen metode for å undersøke morkaken, og et av målene er å forstå hvilke signaler morkaken sender, slik at vi kan oppdage viktige faresignaler. Vi er et tverrfaglig miljø, med blant andre leger, jordmødre og ernæringsfysiologer, forteller hun.

Mange stipendiater henvender seg til Forskerforbundet med spørsmål knyttet til veiledning, permisjon eller ansettelsesforhold. Ofte er de usikre på hvilke rettigheter de har.

– Å være fagorganisert gir deg en sikkerhet og gode forsikringsavtaler. I tillegg håper jeg at forskerforbundet får til å hjelpe meg i lønnsforhandlinger. Dette er gode grunner til å være organisert, mener Degnes.

Satser på stipendiater

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp i Forskerforbundet er glad for veksten blant stipendiater.

– En målrettet stipendiatkampanje høsten 2019 er en viktig grunn til at over 500 stipendiater meldte seg inn i løpet av fjoråret. Vi prioriterer stipendiatenes lønn, arbeidsvilkår og rettigheter høyt i arbeidet vårt, så vi er veldig glade for denne veksten, sier Avløyp.

Hun understreker at rekruttering er en hovedprioritering også i 2020. Siden 2017 er flertallet av norske arbeidstakere ikke lenger medlem av en fagorganisasjon – organisasjonsgraden er på under 50 prosent. I akademikeryrker og høyskoleyrker var imidlertid 85 prosent av arbeidstakerne organiserte i 2014.

– Det norske arbeidslivet er preget av tillit og samarbeid. En viktig grunn til det, er at så mange arbeidstakere er organisert. Vi jobber systematisk for økt organisasjonsgrad i kunnskapssektoren, og vil i året som kommer blant annet forsøke å rekruttere flere utenlandske arbeidstakere, avslutter Avløyp.