Bli medlem

Her ble blant annet ansattes formidling og deltakelse i offentlig debatt satt på sakskartet.

Temaet er viktig. Samfunnet trenger forskningsbasert kunnskap for å kunne ta gode valg. Formidling og deltakelse i offentlig debatt er derfor en sentral del av akademias brede samfunnsoppdrag.

En god debatt bygger på ideen om at likeverdige parter møtes for å finne fram til felles forståelser gjennom diskusjon og meningsbrytning. Det betyr at en anerkjenner uenighet – ja, faktisk oppmuntrer den. Målet er å lære av de meningsforskjellene som finnes. Det krever at en både lytter og ytrer.

I akademia er opposisjon og kritikk ideelt sett på som en verdi, ikke en trussel. Det er gjennom motstand vi utvikler oss som fagpersoner, det er uenigheten som bringer fagene og forskninga videre. Dermed blir diskusjon en viktig norm.

Hvordan kan vi dyrke trua på samtaledemokratiet og de frie og likeverdige aktørenes samtale i offentligheten hvis vi ikke forvalter det godt innad, i egne institusjoner?

Et tankekors

Denne dyrkinga av diskusjon og meningsmangfold medfører imidlertid noen tankekors. For samtidig som vi anerkjenner behovet for akademikeres debattdeltakelse eksternt, i offentligheten, melder mange ansatte om demokratisk underskudd internt, på egne arbeidsplasser. Der opplever de at de ikke blir lyttet til av egen ledelse – at deres stemme ikke er viktig. Det er et paradoks.

Til tross for at det formelle lov- og avtaleverket er på plass, får Forskerforbundet stadig signaler fra tillitsvalgte om manglende reell medbestemmelse. De tillitsvalgte forteller om manglende informasjon, om informasjon som kommer for sent, eller om premisser som er lagt på forhånd.

Det kan være flere grunner til det. Omstillinger, effektivitetskrav og nye styrings- og ledelsesmodeller kan utfordre den reelle medbestemmelsen, blant annet ved at det ikke er tid eller rom for riktig involvering av de tillitsvalgte.

Flere rapporterer dessuten om svekket medbestemmelse som følge av de mange fusjonene i kunnskapssektoren, både i helseforetakene, i institutter, i universiteter og høyskoler og i ABM-sektoren. Også Forskerforbundets egen kartlegging fra universitets- og høgskolesektoren bekrefter dette. Her sier 44 prosent av de tillitsvalgte at de opplever dårlig eller ganske dårlig praktisering av medbestemmelsen ved egen virksomhet.

Å lede kunnskapsbedrifter

Jeg tror ledere i kunnskapssektoren trenger å bli minnet om hvorfor det er viktig å lytte til sine ansatte. Ledelsen trenger å forankre saker i gode prosesser. De trenger konstruktive innspill og god dialog med ansatte, og de trenger kritiske stemmer og motforestillinger før valg tas. Når beslutningene da er fattet, er det enklere å oppnå ro og forpliktet tilslutning til de ulike vedtakene.

I kunnskapssektoren – der ansattes tankekraft er det viktigste verktøyet – er det kanskje særlig viktig med involvering og innflytelse. Demotiverte ansatte skaper ikke god forskning. Gode undervisningsemner må utvikles nedenfra, av de ansatte. Faglig kvalitet krever faglig forankring.

Jovisst tar dette tid. Demokrati tar tid. Men det tar enda lengre tid med stadige omkamper eller med ansatte som ikke er topp motivert for den jobben de skal gjøre.

Dette er grunnen til at Forskerforbundet løfter opp medbestemmelse som et viktig satsingsområde. Vi ønsker å styrke og videreutvikle arbeidsplassdemokratiet og medbestemmelsen i hele kunnskapssektoren. Det er ikke tilstrekkelig at det formelle lov- og avtaleverket er på plass, medbestemmelsen må også være reell.

Et reelt intern-demokrati krever god dialog: at ledelsen lytter til de ansatte og deres tillitsvalgte. Da blir ytringene viktige og interessante, for hvis det skal være et poeng å ytre seg, må det samtidig finnes noen som lytter.