Arendalsimpresjoner

Så er atter en arendalsuke tilbakelagt. Fra mandag morgen til fredag kveld kunne man velge mellom elleve hundre arrangementer og over to hundre stands, tilhørende alt fra Dyrebeskyttelsen til Latvias ambassade. Ikke minst er Arendalsuka synonymt med utallige samtaler i forbifarten, under arrangementene, på restauranter, kafeer, barer og kanskje først og sist i gatene rundt Pollen. «Dagen derpå» er inntrykkene enda ikke ferdig sortert: Hvem sa egentlig hva, hvor og når?

Tilstedeværelsen

Det er etter hvert blitt trendy å ironisere over denne årlige happening. Tidligere FpU-leder, Ove Vanebo høstet suksess på Twitter med følgende fulltreffer: «Jeg skjønner ikke kritikken om at Arendalsuka er en elitefest, fjernt fra vanlige folk. Jeg traff helt vanlige statsråder, statssekretærer, finanstopper, kommunikasjonseksperter, advokater, universitetsansatte akademikere og organisasjonsledere der.» Likevel er jeg overbevist om at de aller fleste setter pris på å være til stede.

Personlig er jeg heller ikke i tvil om at Forskerforbundet har nytte av å være i Arendal. I år samarbeidet vi med Norsk studentorganisasjon om «Den store debatten om forskning og høyere utdanning». Forskningsminister Nybø debatterte med Hadia Tajik og Marit Arnstad, hvorav de to sistnevnte gav klare meldinger om at foretaksmodell blir det ikke noe av i UH-sektoren. Senere samme dag, i en mindre setting, inviterte Akademi for yngre forskere til en dialog med forskningsministeren. I denne hennes sjuende debatt for dagen gav hun et mer uformelt innblikk i arbeidet bak kulissene. Hyggelig, for oss, at hun nevnte interesseorganisasjoner – og eksplisitt Forskerforbundet – som viktige aktører som bidrar til å sette den forskningspolitiske dagsorden. Det er selvsagt også vår intensjon og ambisjon; greit av og til også å få høre at det fungerer.

Effektiv kvalitet?

Den andre debatten vi hadde ansvar for, kalte vi «Clean desk, klart hode?», om utforming av arbeidsplasser. I det siste trekvart året har det pågått en intens debatt om såkalte aktivitetsbaserte arbeidsplasser. For meg var det slående at den diskurs som benyttes for bygging og statlig arealbruk i liten grad konvergerer mot den diskursen som arbeidslivsforskere og arbeidstakere benytter. Menneske og arbeidsplass fremstod i debatten som uforenelige størrelser.

Hovedorganisasjonen YS inviterte til debatt med den slående tittel «ABE-reformen = ostehøvelkutt = politisk ansvarsfraskrivelse». For de som ikke har stammespråket present: ABE står for avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og henspiller på de 0,5 til 0,8 prosent i statsbudsjettet som hvert år trekkes inn fra statlige virksomheter. Forskerforbundet har kommentert at dette flate kuttet går ut over den faglige kvaliteten – det samme sies også av NAV, av kriminalomsorgen etc. Det er forstemmende å høre fra regjeringsinnhold at det uavlatelig – og overalt – må jobbes mer effektivt, tilsynelatende uten forståelse for at flate kutt også vil gå ut over faglig kvalitet. «Effektivitet» omdannes uvegerlig til et synonym for «kvalitet».

I dybden

Hva gjorde sterkest inntrykk i Arendal? For min egen del: en samtale som SAIH (Studentene og akademikernes hjelpefond) arrangerte med tre akademikere som var forfulgte i sine hjemland. Det minner oss om at Arendalsuka har som intensjon å fremme den demokratiske samtalen. Dette ble sagt under åpningen, både av Stortingspresidenten, Unge Høyre, AUF og Arendalsuke-generalen selv, Øystein Djupedal. Vi var nok mange som intuitivt tok til oss alvoret i intensjonen. Så kan man lure på om McDonalds’ debatt om «hva har vi på grillen» gir særlig bidrag i den retning. Men la gå.

Dypt inntrykk gjorde også standen til Taternes landsforening, og jeg kom hjem fra Arendal med en grundig publikasjon om taternes kultur og historie, publisert av Glomdalsmuseet (nå en del av Anno). Innholdet i denne kommer nok til å bli liggende i min bevissthet lenger enn mye annet fra denne i norsk offentlighet etter hvert så berømte sommeruke.