Grenseløst

Uten utenlandske forskere stopper Norge. 29 prosent av forskerne i Norge er født i utlandet, av utenlandske foreldre. Forskere fra hele verden bidrar hver dag ved universiteter, institutter og sykehus landet rundt. Uten deres kunnskap og kompetanse ville norsk forskning vært mye, mye fattigere.

Forskningen er i aller høyeste grad internasjonal. Det må også Forskerforbundet være. Både i arbeidet for mer og bedre forskning, og i arbeidet for et bedre arbeidsliv.

Vårt internasjonale arbeid

Det internasjonale arbeidet – og samarbeidet – er viktig for oss. Her hjemme er vi medlem av SAIH – Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond, som jobber med utdanningsbistand. Vi er også støttemedlem i nettverket Scholars at Risk (SAR), som jobber for å styrke grunnleggende menneskerettigheter og akademisk frihet for forskere. I tillegg har vi et samarbeid med Amnesty.

Internasjonalt er vi tilsluttet Education International (EI), en verdensomspennende organisasjon for ansatte i utdanningssektoren. Mye av arbeidet skjer i European Trade Union Committee for Education (ETUCE) – Education Internationals regionale struktur i Europa. Denne sommeren var jeg så heldig å få være til stede på ETUCE Special Conference i Belgia.

På sommerens konferanse var noen hovedtemaer spesielt viktige. Ikke minst spørsmålet om læreryrkets attraktivitet, og arbeidet for å styrke partsarbeidet og medbestemmelsen for kvalitet i utdanningen. Vi benyttet anledningen til å tydeliggjøre forskerens og kunnskapsarbeiderens nødvendige rolle innen all form for utdanning, og for å styrke kvaliteten i lærerutdanningen. Videre debatterte vi digitalisering og utdanning. I den forbindelse kunne vi presentere funn fra vår egen pandemiundersøkelse, med særlig vekt på de utfordringene våre medlemmer møtte ved den raske omstillingen til fjernundervisning.

Fredsresolusjon for Ukraina

Det som gjorde sterkest inntrykk på meg og de andre delegatene på ETUCE-konferansen, var hilsningene fra våre kollegaer i Ukraina. Først via skjerm fra Ukraina. Deretter gjennom en av delegatene fra Ukraina som var til stede i salen. Olha Chabaniuk kunne inngående fortelle om hverdagen for de mange som er rammet av krigen. Hun viste til situasjonen mange står i nå, med menn i aktiv krigstjeneste, og kvinner og barn på flukt. «They fight for their version of the past. We fight for our vision for the future», sa Chabaniuk. Det kjennes uvirkelig for oss – og samtidig så skremmende nær.

Konferansen vedtok en fredsresolusjon for Ukraina, hvor det blant annet heter:

«Den uberettigede krigen har brutt opp millioner av familier, traumatisert mennesker i alle aldre, avbrutt utdanningen til unge mennesker og barn og de livslange læringsveiene til ukrainske borgere og andre, og ødelagt hjem og fremtid.»

Videre forplikter alle deltakende organisasjoner seg til å arbeide for best mulige vilkår for studenter på flukt, og for å fremme inkludering, mangfold og interkulturell dialog i utdanningsinstitusjoner på tvers av Europa.

Mitt inntrykk er at det er gjort en kjempejobb ved våre utdanningsinstitusjoner for å ta imot ukrainske studenter og forskere med behov for beskyttelse, og for å ivareta både ukrainske og russiske medlemmer i Forskerforbundet. Dette arbeidet må fortsette.

Denne internasjonale dugnaden for ukrainske flyktninger viser med all tydelighet hvor viktig det er med internasjonal solidaritet. Det viser at det betyr noe å møtes til dialog og å engasjere seg i fagforeningsspørsmål på tvers av landegrenser.

Norge i verden

Norge er et lite – og privilegert – land i verden. Fortellingene fra våre internasjonale samarbeidspartnere gjør ofte inntrykk. Her i Norge er det ingen krig. Ingen norske forskere fengsles eller bankes opp for meningene sine. I Norge er fagforeningsmedlemskap normalen, ikke noe myndighetene motarbeider.

Samtidig er Norge en del av den samme verdenen. Internasjonale utviklingstrekk påvirker også oss. Mange av debattene er like, selv om situasjonen er verre i andre land. Norge har ikke et stort forskerprekariat, men også her er altfor mange forskere uten fast jobb og prisgitt ekstern finansiering og korte kontrakter. Også her opplever forskere hets eller mistenkeliggjøring når de ytrer seg i kontroversielle debatter. Også her oppgir tillitsvalgte at arbeidslivet går i autoritær retning, med mindre medbestemmelse og medvirkning på arbeidsplassen.

Gjennom det internasjonale samarbeidet lærer vi av andre, og utveksler erfaringer og råd. Derfor er det internasjonale arbeidet viktig også for Forskerforbundets medlemmer. Internasjonal solidaritet er ikke bare en altruistisk handling, solidariteten er i vår alles interesse. Både for forskning og for fagforeninger.