På'n igjen

I de siste ukene har det vært travelt på Stortinget. De ulike komiteene har avholdt sine høringer om forslag til statsbudsjett for 2018. I tillegg inviterer gjerne de nye partifraksjonene sine nærmeste «interessenter» til uformelle bli-kjent-møter. Så langt har vi vært innom hos Høyre, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiets fraksjoner i utdanning- og forskningskomiteen. I høringene om statsbudsjettet stilte vi opp i komiteene til henholdsvis næring, forskning og utdanning og familie og kultur. I forkant har vi levert skriftlige innspill om det vi mener er budsjettforslagets sterke – og kanskje særlig – dets svake sider.

Bli kjent

I bli-kjent-møtene vektlegger vi gjerne det vi ser som de store, viktige sakene fremover. Revidering av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning og oppfølging av henholdsvis humaniorameldingen og kvalitetsmeldingen for høyere utdanning er gjengangere i slike møter. Dessuten fremhever vi nå til stadighet viktigheten av å tenke langsiktig om rekruttering til forskning. Vårt tradisjonsrike forskningspolitiske seminar – som går av stabelen dagen etter dead-line for dette innlegget – handler for øvrig nettopp om «kampen om talentene».

I møtene opplever vi de nyvalgte politikerne som både lydhøre, interesserte og opptatt av å bli best mulig opplyst i alle de ulike saksområdene de nå – mer eller mindre etter eget ønske – har fått ansvar for på vegne av sine respektive partier.

Det er delte meninger om verdien av de åpne høringene om statsbudsjettet. Enkelte føler avmakt i situasjonen. Standard tilmålt tid er gjerne fem minutter per organisasjon – i næringskomiteen var vi sågar nede i tre minutter – og man er inne i bolker på fem–seks stykker med et par minutter til spørsmål til slutt. De respektive komitélederne styrer ordet med hard hånd. På en skjerm ser man antall sekunder man har igjen, ved utløpt tid blir man avtakket, og ordet går til nestemann, stort sett uavhengig av om man er midt i en setning.

Demokratibildet

Den dagen Forskerforbundet hadde sine tilmålte fem minutter i høringen i familie- og kulturkomiteen, var det til sammen 83 organisasjoner som møtte. Man blir unektelig imponert over stortingsrepresentantenes utholdenhet, som fra klokken 9 til klokken 18 tar innover seg alt fra Industrianleggenes fellesråd og Norske Kvinners sanitetsforening til Hjernesvulstforeningen og Krafttak for sang, for bare å ha nevnt noen av de mange – alle med viktige budskap til politikerne. Så forsikrer de da også – i uformell passiar på gangen – at de er helt avhengige av at vi legger igjen skriftlige innspill til videre bruk i budsjettprosessen.

Jeg er av dem som synes det er gjevt med disse høringene. Det er et fint bilde på vårt demokrati at allehånde interesseorganisasjoner kan komme med innspill til vårt parlament om hvordan fellesskapets midler og ressurser kan brukes best mulig fremover. Det er dessuten interessant å høre litt om hvordan verden ser ut fra andre vinkler enn Forskerforbundets. Og oftest blir vi plassert i bolker der vi har sammenfallende interesser med dem vi er inne sammen med. Det er lettere å nå frem i for eksempel næringskomiteen med vårt budskap om at forskningsinstituttenes basisbevilgning må økes, når så vel Forskningsrådet som Forskningsinstituttenes fellesarena presenterer en suite noenlunde det samme.

En dement stat?

I høringen i kulturkomiteen fulgte vi etter Arkivforbundet. De vektla på overbevisende måte at arkiver er Norges hukommelse, og at vi står i fare for å skape en selektiv hukommelse så lenge ikke all arkivering skjer med systematikk og under lov. Budskapet deres var klart: Det trengs et arkivløft i offentlig sektor for å forhindre en dement stat.

Forskerforbundet har gjentatte ganger og på ulike arenaer de siste årene fremhevet hvor viktig det er å styrke forskningsinnsatsen i arkiv-, bibliotek- og museumssektoren. Det samme gjør Norges museumsforbund og mange av de andre interesseorganisasjonene innenfor ABM. Gjennomslag kan oppnås når vi står flere sammen.