Solsnu

La oss være ærlige: Det har ikke vært det lyseste året for oss som er opptatt av forskning og kunnskapsarbeid.

Krisen i Forskningsrådet har skapt stor uro blant forskerne. Ett års stans i Fripro innebærer alene at rundt én milliard kroner er tapt for forskningsmiljøene. I instituttsektoren har det vært stor usikkerhet rundt Retur-EU-midlene, som er så viktige for konkurranseevnen til norsk forskning. I forslaget til statsbudsjett kuttes grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler. Det innføres skolepenger for internasjonale studenter, og kuttes i støtten til internasjonalt samarbeid. Folkehelseinstituttet og Norges Forskningsråd må gjennomføre betydelige nedskjæringer, som vil svekke norsk samfunnsberedskap og infrastrukturen for norsk forskning. Nødvendige byggeprosjekter er kuttet eller satt på vent.

På vårt forskningspolitiske seminar oppsummerte NIFU-forsker Espen Solberg statsbudsjettet slik: Bedre enn fryktet, men verre enn det ser ut.

Novembermørket

Norsk forskningspolitikk befinner seg midt i november. Det er mørkere tider. Signalene fra statsråd Ola Borten Moe er tydelige: Kunnskaps-Norge må forberede seg på strammere budsjetter. Sektoren må bli mer effektiv, og skaffe mer av inntektene sine selv.

Spørsmålet er hvordan forskeren og kunnskapsarbeideren skal bli mer effektiv. De vitenskapelig ansatte jobber allerede 46 timer i uken – mer enn én dags gratis arbeid hver eneste uke. Og etter åtte år med Erna Solbergs «effektiviseringskutt» er antall administrativt ansatte i staten ostehøvlet ned til et minimum. Vår ferske medlemsundersøkelse viser at mange vitenskapelig ansatte vurderer å slutte, blant annet på grunn av arbeidspresset. Bare én av tre unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere. Og bare én av fem postdoktorer vil det samme.

Samtidig er det jo nettopp disse unge forskerne Norge trenger. Regjeringen har nylig lagt fram en langtidsplan for forskning og høyere utdanning der det heter at forskning er «avgjørende for å løse samfunnsutfordringene vi står overfor». Disse utfordringene har – fortsatt ifølge regjeringen selv – «blitt enda mer akutte». Det er det ikke vanskelig å være enig i. Vi lever i en tid med krig i Europa. Demokratiet i mange land er truet. Strømkrise og inflasjon skaper ny fattigdom. Vi skal forberede oss på neste pandemi. Og vi står midt i en menneskeskapt klimakrise. Er det virkelig nå vi skal kutte i forskning?

Svaret er åpenbart. Det er nettopp i krisetid at vi bør prioritere mer av samfunnets ressurser på forskning og utdanning. Skal vi ut av krisen, må vi våge å gjøre de langsiktige investeringene som kan ta oss videre. Vår oppgave er å vise politikere og velgere hvorfor forskning og kunnskapsarbeid er så viktig, og hvorfor forskere og kunnskapsarbeidere må sikres gode rammebetingelser. Ingen andre kan gjøre den jobben enn vi.

Et lys imot mørketida

Jeg tror mange er enige med oss. Også politikere. Mange ser at vi er nødt til å investere mer i kunnskap hvis vi skal ta Norge gjennom det grønne skiftet, skape nye arbeidsplasser og løse de store samfunnsutfordringene. Vi har tatt til orde for et tverrpolitisk samarbeid om langtidsplanen for å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i norsk forskning. Et bredt forskningsforlik på Stortinget som skaper større trygghet for forskerne og større fart på omstillingen Norge skal gjennom. Både Høyre, Venstre og SV har gitt støtte til denne ideen.

Når vi denne høsten har vært landet rundt på lokallagsbesøk – på museer og helseforetak, høyskoler og universiteter, arkiv og institutter – møter vi alle steder engasjerte tillitsvalgte som gjør en helt uvurderlig innsats for medlemmene. De arbeider systematisk for medlemmenes lønns- og arbeidsbetingelser, og de kjemper for at institusjonene de arbeider ved, skal skjermes for kutt og nedskjæringer. De har på ingen måte gitt opp. De inspirerer meg til å kjempe med samme engasjement i den nasjonale kunnskapspolitikken. Vi er nødt til å snu dette.

I oktober var jeg til stede da Forskerforbundets studentforening ble etablert. Nå er vi i gang! Mange engasjerte studenter møttes på årets konferanse, hvor de blant annet vedtok en resolusjon – Stans forslaget om skolepenger for internasjonale studenter! Studentenes stemme vil være svært viktig for Forskerforbundet framover. Vi er helt avhengige av de unges stemme, deres engasjement og deres korrigeringer i vårt arbeid. Det gir inspirasjon til å stå på i kampen for framtidas kunnskapspolitikk.

Snart skal vi stanse litt opp og feire jul, hvor budskapet er at lyset og håpet kommer til jorda og menneskene. Snart er vi ved vintersolverv. Da vil vi fort merke at dagene blir lysere.

Jeg ønsker alle medlemmer og tillitsvalgte en gledelig jul og et godt nytt lyst år!