Grønne indikatorer i universitets- og høgskolesektoren

Forskerforbundets innspill til rapport om grønne indikatorer i universitets- og høgskolesektoren

Forskerforbundet takker for invitasjonen fra DIKU til å komme med innspill til rapporten utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Rapporten er en respons på utfordringen forsknings- og høyere utdanningsministeren ga sektoren i 2019 om å bli med på en klimadugnad og konkurranse og en oppfølging av rapporten «Klima- og miljøfaktorer for universitets- og høgskolesektoren». Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill.

Forskerforbundet er kritiske til en nasjonal plan med felles og lik vektlegging av indikatorer for alle institusjonene i UH-sektoren. Vi mener rapportering på sentralt gitte indikatorer, slik det legges opp til i rapporten, ikke er veien å gå for det grønne skifte i sektoren. Det medfører en ytterligere reduksjon av institusjonenes autonomi og økt arbeidsbelastning på de ansatte.

Mindre autonomi og mer rapportering

Universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren) har en sentral rolle i det grønne skiftet og skal gå foran og vise vei som tilretteleggere og som en klima- og miljøbevisst sektor. Forskerforbundets medlemmer har en viktig rolle i arbeidet med det grønne skiftet og arbeider for en mer bærekraftig sektor.

Rapporten presenterer kvantitative indikatorsett, som skal fungere som et sentralt verktøy i overvåking av sektorens klima- og miljøavtrykk. Samlet sett skal dette utgjøre et sentralt kunnskapsgrunnlag for Kunnskapsdepartementet i arbeidet for å redusere utslipp og overvåke sektorens bidrag til det grønne skiftet. Rapporten og det kvantitative indikatorsettet for klima og miljøpåvirkning omfatter hovedkategorier som energi, mobilitet, avfall, innkjøp og anskaffelser, mat og servering, vannforbruk, bygg og materialbruk og økologi.

UH-sektorens viktigste bidrag til et mer bærekraftig samfunn, er gjennom utdanning av studenter og kandidater, forskning, innovasjon og formidling. Indikatorsettet er en uheldig begrensning av UH-sektorens rolle og betydning, og utelater andre sentrale oppgaver og aspekter tilhørende UH-sektoren som er relevant for det grønne skiftet. Oppgavene bør ses i sammenheng.

Det legges opp til grundig rapportering på alle indikatorene. Dette medfører ytterligere ekstra arbeid for sektoren. Forskerforbundet ønsker ikke at UH-sektoren pålegges flere rapporteringskrav fra sentralt hold uten at det tilføres ressurser til dette. UH-sektoren har fått ABE-kutt tilsvarende 1 mrd de siste årene og må prioritere sine administrative ressurser strengt. Da er det ikke rimelig at sektoren pålegges flere tidkrevende oppgaver som vil legge ytterligere press på ansatte, uten av den nødvendigvis blir mer klima- og miljøvennlig og bærekraftig. 

Forskerforbundet er bekymret for at forslaget til indikatorer og rapporteringsprosesser bidrar til ytterligere reduksjon av UH-institusjonenes autonomi, og en styrking av direktoratenes rolle i UH-sektorens rapporteringsarbeid. Dette er ikke en ønsket utvikling. Forskerforbundet har påpekt dette i sitt innspill til Kunnskapsdepartementet vedrørende styringsmeldingen tidligere i år. Der peker vi på at styringen av UH-sektoren bør bli mindre, og ikke mer, detaljstyrt enn den er i dag. Forskerforbundet mener derfor innføring av grønne indikatorer bør avventes. En endelig vurdering av hvorvidt et slikt indikatorsett skal tas i bruk må sees i sammenheng med styringsmeldingen. Målet må være en hensiktsmessig overordnet statlig styring også på området klima og bærekraft, med relevante og lokalt tilpassede indikatorer.

Flere av institusjonene i UH-sektoren har arbeidet med bærekraftstrategier en god stund allerede. Mange av de tiltakene som gjennomføres er i tråd med bærekraftsmålene og forskning. Dersom fokus nå skal være på felles nasjonale kvantifiserbare størrelser vil dette kunne bidra til å undergrave det gode arbeidet som gjøres på institusjonsnivå, da betydelige ressurser må avsettes til rapporteringsarbeidet. Flere  av hovedkategoriene krever etablering av egne databaser og vedlikehold av disse. Å utvikle egne systemer for dette rapporteringsformålet virker lite hensiktsmessig og sår tvil om hvorvidt ressursbruk og resultater står i forhold til hverandre på dette området. 

I presentasjonen av indikatorene tas det ikke høyde for at institusjonene er ulike med til dels ulike oppdrag og fagprofiler. Uten dette hensynet vil indikatorene ha liten legitimitet og relevans. Det bør i større grad være opp til institusjonene selv å bestemme tiltak de ønsker å legge vekt på, tilpasset virksomhetens egenart.  En plan for klima- og miljø og bærekraftig undervisning og forskning, bør utarbeides på institusjonsnivå. Dette er prosesser som pågår ved institusjonene i dag. I stedet for å underlegge sektoren enda flere  sentrale krav om rapportering på rigide indikatorer som ikke gir et helhetlig bilde av institusjonenes klima- og miljøarbeid, bør det legges opp til en styrking av dette arbeidet på institusjonsnivå. 

Egne klimasatsingsmidler for sektoren

Forskerforbundet har i tidligere innspill til statsbudsjett foreslått at Kunnskapsdepartementet, etter mønster fra klimasatsingsmidler i kommunal sektor, bør vurdere å etablere et eget fond for bærekraftige løsninger på klima- og miljøarbeid ved universitetene. UH- institusjonene kan søke fondet om midler til gjennomføring av klima- og miljøtiltak. En slik ordning vil gi insentiver og økt økonomisk mulighet til å gjøre nødvendige investeringer i retning av mer bærekraftig drift.

Medbestemmelse må med

Hensikten med indikatorene i rapporten er å identifisere hvilke grep som trengs for å gjøre forskning og høyere utdanning bærekraftig. Målet er å sikre handling og endre menneskelig atferd i en mer klimavennlig og bærekraftig retning. Dette innebærer betydelige omstillings- og endringsprosesser. Partssamarbeid og medbestemmelse bidrar til kvalitet og legitimitet i slike prosesser. Dette forholdet er ikke nevnt i rapporten, men er relevant for mange av de hovedkategoriene som behandles.  Dialog, tillit, medvirkning og medbestemmelse er ikke kvantifiserbare størrelser, men vil likevel være en forutsetning for å lykkes med omstillingen og å forplikte det offentlige «til å ta en lederrolle ved å fremme omstilling og ta en risiko for å fremme og ta i bruk nye og klimavennlige løsninger».

I kapittelet om arealeffektivitet og klimagassberegninger for nye bygg, nevnes ikke partssamarbeid, medbestemmelse eller medvirkning. Dette til tross for at arealnorm og arealeffektivitet utgjør viktige rammevilkår for arbeidsvilkår og arbeidsmiljø for ansatte og studenter. For å nå målsettingen om effektive prosesser og god ressursutnyttelse for alle parter, savnes et medbestemmelse- og medvirkningsperspektiv. Mindre areal og åpne kontorlandskap kan i ett perspektiv fremstå som mer klimavennlig, men er sett i et annet perspektiv uforsvarlig  i forhold til arbeidsmiljø både for den enkelte og generelt.  Koronakrisen har synliggjort ulemper ved åpne kontorlandskap med tanke på smittefare. Dette er faktorer som må tas med i en helhetlig beregning av klima- og miljøgevinster. Ombygging av nybygg fordi det viste seg å ikke tilfredsstille krav til brukernes grunnleggende behov, er hverken klimavennlig eller ressursbesparende.

Ingen utdeling av røde kort

Forskerforbundet er enig i konklusjonen i rapporten når det gjelder nytten av å  sammenlikne UH-virksomhetene når det gjelder score på indikatorene. Det vil være lite hensiktsmessig å innføre et rangeringssystem basert på innrapporterte resultater. Til det er rapporteringsgrunnlaget for begrenset i forhold til UH-sektorens brede samfunnsoppdrag. Virksomhetene er også for ulike, til at en sammenlikning er fruktbar. Regjeringens ønske var å få universitetene til å kappes om hvem som er grønnest, og hensikten var å få fart på omstillingen. Det bør i stedet fokuseres på samarbeid og læring, heller enn konkurranse dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet og bærekraftig utdanning og forskning. Det må legges vekt på å styrke og utvikle samarbeidsarenaer og fora for utveksling av erfaringer og forskningsbasert informasjon for klima- og miljøarbeid i sektoren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær